Tett på Frelsesarmeens sjel

Jeg har hørt og lest om Frelsesarmeens arbeid fra jeg var en neve stor, men jeg har ikke før jeg leste denne boka lagt merke til at de har drevet et fengselsarbeid.

Det er i grunnen litt rart, for er det noe som vil ligge Frelsesarmeens hjerte nær, må det være nettopp et sosialt og evangeliserende arbeid i fengslene, blant de av oss som aller lettest faller på utsida av storsamfunnet og defineres «ut».

Med denne boka har armeen satt et høyst betimelig og velrettet lys på sitt eget fengselsarbeid. Jeg gratulerer med 100 års uselvisk og smålåten innsats og takker for ei vakker bok.

Historisk oversikt

Det er Frelsesarmeens historiske selskap som står som utgiver av boka, og den gir en god, historisk oversikt over fengselsarbeidet siden 1920, med vekt på oppstarten, de første årene og den siste 10-årsfasen.

Vi får presentert pionerene og et representativt utvalg av soldater og offiserer som har gjort en innsats i fengselsarbeidet. Den nære kontakten med Sverige som har preget dette arbeidet, blir behørig kommentert.

Selve det historiske risset er skrevet av Nils-Petter Enstad og utgjør godt og vel 20 sider av boka. Sammen med tabeller og et stort utvalg av bilder og faksimiler av artikler fra Krigsropet og andre publikasjoner, gir risset et godt innblikk i et omfattende og mangslungent arbeid.

Episoder fra arbeidet

Hovedinnholdet i boka er fortellinger fra fengselssekretærenes arbeid og tanker rundt dette.

Vi får beskrevet et godt samarbeidsklima med fengselsvesenet, kriminalomsorgen og Den norske kirke, som også har sine fengselsprester og – kapellaner.

Frelsesarmeens sekretærer er vel ansett i fengslene og blir godt mottatt av både innsatte og funksjonærer, og gudstjenester og møter er godt besøkt. Flere tidligere innsatte kommer til orde i boka med sine tanker rundt det norske fengselsvesenet og kriminalomsorgen. En uforholdsmessig stor del av boka er viet retreatarbeidet, som har fått stor oppmerksomhet de siste ti årene.

Dette blir presentert som en stor suksess, men artiklene om retreatarbeidet er merkbart tyngre enn resten av stoffet. Den letteste, og for min del mest interessante delen av boka, var Alv Tollisens kåserende «Minner fra min tid som fengselssekretær». Her kom jeg tett på Frelsesarmeens sjel, tror jeg.