Tar terrorøya tilbake
Et rekordstort deltagerantall på over 1000 var registrert da av AUFs sommerleir i går ble åpnet på Utøya. Leiren er den først på øya etter at 69 mennesker mistet livet der ute under Anders Behring Breiviks massemyrderier sommeren 2011.
Så mange unge liv og så mange talenter innen politikk og samfunnsliv revet bort. På en så meningsløs måte. Drept på grunn av en manns grenseløse hat.
Den dagen for fire år siden var vi alle AUF-ere.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Allerede dagen etter terrorangrepet lovte daværende AUF-leder Eskil Pedersen at Utøya skulle tas tilbake. I går holdt AUF-erne sitt løfte.
LES: Auschwitzifisering av Utøya
Statsminister Jens Stoltenberg beskrev i sin første tale etter terrorangrepet øya som «min ungdoms paradis, som ble forvandlet til et helvete». Enkelte har uttrykt i tvil om det er mulig å fortsette bruke et slikt sted til politisk virksomhet. Til leirer der spetakkel og moro blandes med sosialdemokratisk skolering. Til et ungdommelig politisk verksted. På samme sted der redselsscenene utspilte seg i 2011.
Stedsnavnene på øya var før bare kjent i intern AUF-sjargon. Nå vet hele Norge om Bolsjevika, Kjærlighetsstien, Stoltenberget og de andre stedene. Men vi kjenner dem ikke som plasser med gode minner etter levd leirliv. Vi kjenner dem som åsted for etterkrigstidens verste forbrytelse i landet vårt.
De tusen unge kom i går til en øy der sporene etter marerittet for fire år siden fortsatt er godt synlige. I hovedhuset kan kulehullene etter Anders Behring Breiviks prosjektiler fremdeles sees. Nær øyas høyeste punkt er det opprettet en minnelund. Der svever en stålring med navnene til ofrene etter 22. juli er inngravert.
Politiets tilstedeværelse blant de tusen ungdommene vitner også om alvoret. To politibåter patruljerer rundt øya. Uniformerte og bevæpnede politifolk er til stede døgnet rundt både på øya og på landsiden. Nå får de unge AUF-erne den beskyttelsen de så sårt manglet i 2011 da de var overlatt til seg selv og massemorderen i den falske politiuniformen.
LES: Kommunen stanser ikke Utøya-utbygging
Vi mener AUF har tatt en riktig avgjørelse ved å fortsette å bruke Utøya. Det er slik man best hedrer minnet etter de som døde der ute. Ved å fortsette å leve sine liv. Ved å holde frem med sitt politiske engasjement. Gjennom å fortsette AUF-arbeidet. Også på Utøya.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den nye AUF-lederen Mani Hussaini mener at den fortsatte bruken av Utøya handler om å ikke la mørket vinne. Det er en god måte å se det på. Utøya er internasjonalt kjent som stedet der forsvarsløse ungdommer ble meid ned. Men Husseini og de andre AUF-erne ønsker at Utøya også skal være en nasjonal og internasjonal kraft i forsvaret av demokrati og toleranse. Det bør vi alle støtte dem i.
Vi ser åpningen av den første AUF-leiren på Utøya etter terroraksjonen som nok et steg i den nasjonale helbredelsesprosessen etter 22. juli 2011.
Derfor var gårsdagen en gledens dag. Både for AUF. Og for alle oss andre.
