Sverre H. Skilbreid

Bibelskolelærer ved Veien Bibelskole, Bergen. Bor på Hjellestad i Ytrebygda.

Hvor­dan lever du som en etter­føl­ger av Jesus i 2014?

Tidlig i kristenlivet opplevde jeg Jesu ord om at den som ikke oppgir alt han eier, ikke kan være Hans disippel (Luk 14). Livet i Jesu etterfølgelse fører ikke alltid til at man gjør ting som blir forstått, som gir anseelse, status, økonomisk trygghet, eller er denne verdens fornuft.

Evangeliet er ufattelig viktig for meg. Å etterfølge Jesus i 2014 er å være korsfestet med Ham, begravet med Ham, reist opp og satt i det Himmelske med Ham for 2000 år siden. Å være Hans etterfølger er for meg konkret og praktisk stadig å utsette meg for evangeliets forkynnelse. Slik at jeg ikke lever i egne prestasjoner, men i troen på det som skjedde på Golgata ca. år 33. Ellers blir min etterfølgelse i 2014 ikke mulig, og ikke aktuell.

Å etterfølge Ham er for meg å praktisk leve i en kjærlighetsrelasjon med Ham, som elsker først. Tilbe Ham, be til ham, høre Ham, og snakke om Ham sammen med andre.

Helt konkret i mitt yrke som bibelskolelærer opplever jeg at å være Jesu etterfølger er å gjøre disipler. Å møte hver enkelt slik de er, være med dem, se dem, vise dem, og å arbeide med hjertene gjennom samtaler og undervisning. Jesus gjorde dette med sine disipler, og ba dem gjøre det samme.

Hvem av Jesu førs­te di­sip­ler vil du si at du lig­ner mest på?

Jeg ønsker kanskje mest å ligne på Johannes. Han er preget av dybdene i det Jesus er og formidler, og er så sterkt preget av Jesu kjærlighet at han kaller seg «den disippel som Herren elsket». Og få som Johannes skildrer Jesus så sterkt både som Gud og menneske.

Johannes har sansen for de lange samtalene, og lar Jesus «snakke ut» i møte med mennesker. Men Johannes er ikke bløt og utydelig fordi han er lang. Han forkynner hvordan Jesu samtaler med folk alltid ender ved kjernen. Det ønsker jeg å ligne på.

Men kunne jeg tatt med en apostel som ikke var blant de første tolv, ville jeg lagt på Paulus. Han som er så overveldet over å få se hvem Jesus egentlig er, og aldri blir ferdig med korset. De to Johannes og Paulus, virker tilsynelatende ikke så like, men de har masse til felles og er veldig gode å lese sammen.

Hvil­ke sider ved Jesus er du mest fa­sci­nert av?

Jeg er grepet av at personen Jesus er hel: Den Han er, det Han gjør, og det Han sier, kan ikke skilles fra hverandre. I Johannesevangeliet møter Han alle spørsmål og behov med seg selv, «Jeg er….». Da har jeg aldri for lite Jesus, uansett hva det gjelder.

Jeg er grepet av hvilket inntrykk vi ser i evangeliene at Jesus gjør på folk. Det skjer fordi Jesus er sant menneske som tar hvert menneske sant på alvor, ser dem, når inn til dem, og går i døden for dem. Det er stort å se når folk møter Ham på samme måte i dag.

Jeg er grepet av hvor dypt Han steg ned og led på korset. Slik at Jesaja skriver at Han ikke så ut som et menneske, men var en vi skjuler ansiktet for (Jes 52 og 53). Da har jeg frimodighet til å forkynne Ham for andre uansett hvor langt nede de er.

Og jeg er grepet av den ufattelige friheten og dybden det er i hva Jesus gjorde på korset, og den seiersikkerheten Han har i sin oppstandelse.