Strategisk omvurdering?

Det er ting som tyder på at både Israel og USA for tiden gjennomfører en militærtstrategisk omvurdering vis-a-vis Iran og den iranske atombomben. Men det ligger i sakens natur at den slags militære hemmeligheter voktes nøye. Det ligger også i sakens natur at de signalene observatører i mediene tror vi kan greie å lese ut av de daglige nyhetene, like gjerne kan være forsøk på å forvirre iranske spioner. Derfor bør vi regne med store feilkvoter når vi prøver oss på trendanalyser.

Tirsdag påbegynte man i Israel den årlige Hertzliakonferansen. Den bruker å handle om Israels sikkerhetssituasjon. Den pleier å by på en bred strøm kommentarer og uttalelser fra en lang rekke eksperter og aktører. Vi er nå spent på om Hertzlia vil kaste lys over det spørsmålet vi her skriver om. Men foreløpig er det ennå ikke kommet signaler av betydning derfra.
Det alarmerende sikkerhetspolitiske problemet Israel står overfor i forholdet til Iran, handler om risikoen for full fire- eller femfrontskrig.
Israelere flest regner antagelig med å ha militær styrke nok til å nedkjempe Hisbolla, Syria og Hamas mer eller mindre samtidig. Det kan vil si: en tre- eller firefrontskrig. Men risikobildet forverres når man tenker dette situasjonsbildet sammen med en militær langdistanseødeleggelse av Irans atomfasiliteter.
Det «gamle» strategibildet har gjerne handlet om hvordan Israel en dag iverksetter et lynangrep over lang distanse rettet mot 15 eller 30 underjordiske atomfasiliteter langt fra hverandre i det enorme landet Iran. En jordansk forsker i USA har forfattet et fagmilitært forskningsbilde av dette scenariet.
Det antas da at Iran straks vil svare med to ting: Utkommandering av «stedfortrederhærene» Hisbolla, Syria og Hamas til å angripe Israel. Samt full marineblokade av vestens oljeforsyninger i Hormuzstredet. Med alle de følgene det vil få for Israels omdømme i vestlige finansmiljøer.
Etter at ryktene begynte å gå om israelske etterretningsbragder i kampen for å få utsatt den iranske atombomben, er det også gått forlydender om at Netanjahu har lovet Obama ytterligere fire-fem måneders utsettelse med militære tiltak mot Iran.
Men det er midt inn i dette situasjonsbildet det nå kommer signaler om en mulig strategisk omvurdering i Israel. Ifølge noen versjoner skal Israel nå være innstilt på å nøye seg med nærforsvar. Syria skal ha fått et knallhardt ultimatum mot å gi Hisbolla visse russiske raketter. Og siden Syria synes å neglisjere advarselen, får man nå inntrykk av at Israel primært vil nøye seg med å nedkjempe Hisbolla, Hamas og Syria. Så får Obama selv finne ut hva han eventuelt vil gjøre med Iran og truslene mot oljen, Saudiarabia og emiratene.
Kanskje er det scenarier av denne nye typen som er forklaringen på alle de nye forsvarsrakettene USAs forsvarsminister Robert Gates for tiden utplasserer i fire-fem Gulfemirater.
Vi vet som sagt ikke svarene på slike spørsmål. Men vi er spent på signalene fra Hertzlia.