Størst av alle

Apostlene forkynte en stor Jesus. Den største. De malte ham for oss – som den korsfestede og oppstandne. Denne Jesus er også din Jesus, skriver Egil Sjaastad i dagens andakt.

Derfor har også Gud opphøyd ham til det høyeste
 og gitt ham navnet over alle navn.
 I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg,
 i himmelen, på jorden og under jorden,
 og hver tunge skal bekjenne
 at Jesus Kristus er Herre,
 til Gud Faders ære. Fil 2:9-11

 

Døperen Johannes talte ikke mye om seg selv. Det gjorde heller ikke profetene i Det gamle testamentet. Jesus, derimot, gjorde det. Hele tiden. Ikke sånn som predikanter kan gjøre når de er personlige. Nei, Jesus presenterte seg selv som den største. Ingen over. Ingen ved siden. Noen ganger kom dette ekstra tydelig til uttrykk. «Her er mer enn Jona!» sa han en gang. «Her er mer enn Salomo!» (Se Matt 12: 41-42.) Tilhørerne skjønte at han siktet til seg selv.

Mange knurret. Hvem tror han at han er? Hva slags selvbilde har han? Større enn Jona? Større enn Salomo? Jona fikk 120.000 til å omvende seg. Salomo gjorde Israel til et storrike, han representerte selve høydepunktet i vår historie. Skal Jesus liksom være større enn disse?

Verst var det kanskje at han sa: «Her er mer enn templet!» Templet er stedet der Gud bor, der han møter oss som den aller høyeste, der han tar imot våre offer (Matt 12:6). Er Jesus større enn templet? Etter hvert gikk knurringen over til skarp anklage: «Han gjør seg selv lik Gud!» Underforstått: Han bør dø.

Men noen reagerte annerledes. De merket at de sto på valg. De tenkte: Enten er han den største, eller så er han ikke verd å høre på. Det ble et enten eller for dem. Så valgte de side – for Jesus. Les evangeliene og se om ikke også du merker det samme: At du stilles på valg.

Fra og med pinsedag begynte disiplene å presentere Jesus for slekt og venner, kjente og ukjente. Presenterte de ham da som en dyktig filosof med flotte ideer? Eller en som kan rydde opp i politiske floker? Nei. Men de presenterte ham som den største. De sa: «Han er alles Herre!» «Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.» Han sitter på den aller høyeste plassen i tilværelsen: Ved Faderens høyre hånd. Han skal komme igjen for å dømme levende og døde. Han er den største. Ingen kommer utenom Jesus.

Ja, de sa at de så ham for sitt indre øye når Ordet hans ble forkynt. De så ham som en konge, «kronet med herlighet og ære» – av Gud selv. Høyt hevet over alle konger, engler og makter. Men hva var det aller største ved ham? Det var kanskje pinlig å si det, men det fikk stå til: Det største er at han døde for oss. Derfor har han hedersplassen i himmelen. Se her: «Men Jesus, som for en kort tid var stilt lavere enn englene, ham ser vi nå kronet med herlighet og ære fordi han led døden. Slik skulle han ved Guds nåde smake døden for alle» (Heb 2:9).

Apostlene forkynte en stor Jesus. Den største. De malte ham for oss – som den korsfestede og oppstandne. Denne Jesus er også din Jesus. Du får tro på ham, tilbe ham – og si til ham: «Deg være ære, Herre over dødens makt!»