Stopp volden mot kvinner

(UTENRIKSKOMMENTAREN): Jeg har som ny utenlandssjef i Kirkens Nødhjelp nylig vært på reise til Burundi, Rwanda og DR Kongo sammen med vår generalsekretær og andre medarbeidere. Jeg møtte sterke kvinner som har måttet tåle ufattelige lidelser, og har sett med egne øyne at det nytter å ta tak i problemene knyttet til vold mot kvinner.

Skrevet av Anne Kristin Sydnes, utenlandssjef i Kirkens Nødhjelp

Reisen bød på mange inntrykk. Et av de sterkeste var møtet med Francine Nijibire i Burundi. Da hun fødte en datter og ikke en sønn, kappet ektemannen Nestor Nijibire i raseri av henne begge armene over albuen, midt på overarmen. Han ble arrestert og dømt til livsvarig fengsel. Francine har fått hjelp på et senter drevet av Kirkens Nødhjelps partnerorganisasjon, ADDF. Hun er avhengig av hjelp for å klare seg i hverdagen og for å ta vare på datteren.

Mandag 18. februar ble ektemannen hennes løslatt, begrunnet i amnesti til alvorlig syke fanger. Etter umiddelbart å ha sendt en drapstrussel til Francine og hennes foreldre, gikk han i dekning. Vår partnerorganisasjon ADDF mobiliserte til omfattende protester, og sammen med en rekke kvinnegrupper i landet demonstrerte de utenfor presidentens kontor. Saken vakte stor oppmerksomhet både i radio og TV i Burundi, og i intervjuer ba Francine selv om å få møte presidenten. Fredag 22. februar utstedte presidenten arrestordre på mannen. Presidenten vil nå møte Francine personlig, og har lovet å sørge for henne resten av livet. Dette viser hvor viktig det er å drive arbeid for å påvirke politikere og andre med makt til å ta større beslutninger - og at det faktisk nytter!

Turen gikk videre til DR Kongo hvor vi møtte fantastiske representanter for de gode kreftene i disse samfunnene. En av dem er doktor Mukwege. Han har i en årrekke drevet Panzi-sykehuset som hjelper kvinner som har fistulaskader (skader i underlivet), og forteller:

- Overgrepene er forferdelige, og det hender at både kvinnene selv og de små jentebarna de bærer med seg har blitt voldtatt, noen er fullstendig ødelagt og forlatt. Mange må gjennomgå flere operasjoner. Det eneste vi kan gjøre er å reparere de fysiske skadene. Men i rehabiliteringsfasen forsøker vi å møte både de psykologiske og sosiale behov, samt gi kvinnene opplæring i et yrke - det er viktig.

De som får hjelp er heldigere stilt enn de mange som ikke når frem til sykehuset. Men livet er utrolig hardt. Mange har lite eller ingenting å gå tilbake til. Realiteten er at mange av disse kvinnene ikke er velkomne hjem igjen fordi deres lidelser betraktes som et stigma som familiene deres ikke vil kjennes ved. Derfor må kvinnene og barna deres få hjelp til å stå på egne ben og til å gå videre i livet uten støtte fra familie.

Kirkens Nødhjelps partner ALT (Action for Living Together) driver et transittsenter i tilknytning til Panzi-sykehuset. Transittsenteret tilbyr traumerådgivning, helsekontroll og hiv-test, lese- og skriveopplæring, samt opplæring i enkle håndverk (søm, strikking, tilvirkning av såpe eller bakverk etc.). De tilbyr også noen muligheter til mikrokreditter. Etter oppholdet står kvinnene bedre rustet til å klare seg. De lærer også om sine juridiske rettigheter. Sammen med kvinner i samme situasjon kan de forhåpentlig finne seg akseptable levekår.

I møtet med disse kvinnene ble jeg stum av beundring over den styrke og det livsmot de viste, tross motgangen de har møtt i livet. I deres utrettelige kamp for sine rettigheter må vi stå sammen med dem. Vi må være med og styrke håpet i Francine og hennes medsøstres kamp for et verdig liv.

FN rapporterer at omfanget av kjønnsbasert vold øker i mange land. I Norge må vi både mobilisere ressurser for å hjelpe de som har vært utsatt for overgrep, og vi må delta i den internasjonale mobiliseringen for å sikre kvinner beskyttelse. Denne kampen handler om å sikre kvinners rettigheter og menneskeverd. Og den handler om å sikre kvinnene mulighetene til å delta aktivt i utviklingen av samfunnene de lever i. Vi vet at kvinners innsats er avgjørende i kampen mot fattigdom.

(Fra DagenMagazinets papirutgave 13. juni 2008)