«Kan være kirke uten spir og klokketårn», skriver Dagen på lederplass. Foto: Morten M. Larsen

Sterke reaksjoner etter at politiet hentet iransk kvinne ut fra kirkeasyl

Knut Arild Hareide krever svar fra justisminister Anders Amundsen (Frp). Journalist og forfatter Bjørn Olav Hansen har startet facebookaksjon.

Knut Arild Ha­rei­de kre­ver svar fra jus­tis­mi­nis­ter An­ders Amund­sen (Frp) etter at en iransk kvin­ne ble hen­tet ut av kirke­asyl i hel­gen.

- Dette stri­der helt med den kirke­asyl­ord­nin­gen vi har hatt i Norge. Vi har hatt re­spekt for at dette er et hel­lig rom der po­li­ti­et ikke går inn og opp­trer som om det skul­le vært et hvil­ket som helst hus. Jeg fryk­tet at re­gje­rin­gen skul­le stram­me inn på ord­nin­gen da jeg så re­gje­rings­er­klæ­rin­gen, sier Knut Arild Ha­rei­de til Dagen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

«Rik­tig og ryd­dig»

Lør­dag gikk po­li­ti­et inn i et av byg­ge­ne til Fi­ladel­fia Kristansand og hen­tet ut 56-åri­ge kvin­nen Nahid som har fått av­slag på sine søk­na­der om asyl.

Mens pas­tor Wiggo Skage­stad mener at po­li­ti­et nå har tråk­ket over en gren­se, sier jus­tis­mi­nis­ter An­ders Amund­sen på hen­del­sen som «rik­tig og ryd­dig» fra po­li­ti­ets side.

- Denne kvin­nen satt ikke i kirke­asyl, men opp­holdt seg i et me­nig­hets­bygg. Der­for er dette i sam­svar med tid­li­ge­re in­struk­ser, sier jus­tis­mi­nis­te­ren.

Les også: « Respektér frimenighetene» - aksjonerer på Facebook

De­gra­de­ring

Skage­stad an­kla­ger stats­rå­den for å de­gra­de­re fri­kirke­be­ve­gel­sen, og sier i et in­ter­vju med Vårt Land at han er med og gi den lu­thers­ke kir­ken et spe­si­elt for­trinn.

- An­er­kjen­ner han oss ikke som kirke? spør han.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I Pinse­kir­ken Stok­mark­nes i Nord­land har et søs­ken­par fra Russ­land søkt kirke­asyl. Der har de sit­tet siden våren 2009. Kari Anet­te Øver­lid i le­der­team­et om­ta­ler re­gje­rin­gens hand­ling som in­hu­man, nes­ten spe­ku­la­tiv.

- Det er vel­dig trist for oss som sam­funn, og hvor­dan vi be­hand­ler våre bor­ge­re. Ingen søker kirke­asyl med lett hjer­te. De set­ter seg selv i feng­sel og mis­ter fri­he­ten de har som bor­ger i et van­lig sam­funn.

- Fryk­ter dere at det samme kan skje med søs­ken­pa­ret fra Russ­land?

- Nei. Vi har et vigs­let kirke­bygg, men man blir jo usik­ker på hvil­ke fø­rin­ger re­gje­rin­gen vil legge vi­de­re.

Øver­lid ber re­gje­rin­gen tenke gjen­nom hvil­ket al­ter­na­tiv man har til kirke­asyl, og hvor­dan man iva­re­tar de som har den ord­nin­gen i dag.

- Før man går til det skrit­tet å av­vik­le ord­nin­gen, må man gjøre en grun­dig vur­de­ring på de som sit­ter der og ikke glem­me at det er snakk om liv, sier hun.

Brudd eller ikke

Ma­ri­an­ne Aasen (Ap) i kir­ke- ut­dan­nings og forsk­nings­ko­mi­te­en sier til Dagen at hun vil vite mer om be­veg­grun­nen bak det som skjed­de i Kris­tian­sand før hun tar stil­ling i saken.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Vi må vur­de­re om det er brudd eller ikke i dette til­fel­let. Det fin­nes både me­nig­he­ter og me­nig­hets­hus. Det fin­nes krist­ne me­nig­he­ter som har lo­ka­le i en kjel­ler­lei­lig­het. Er det å regne for en kirke? Fore­lø­pig sit­ter jeg med flere spørs­mål enn svar i denne saken, sier hun.

- Bør be­hand­les likt

Knut Refs­dal, ge­ne­ral­sek­re­tær i Nor­ges Krist­ne Råd, ser al­vor­lig på saken, og mener re­gje­rin­gen leg­ger opp til en prak­sis de opp­le­ver som pro­ble­ma­tisk.

- Hva ten­ker dere om at re­gje­rin­gen skil­ler så sterkt mel­lom et vigs­let og ikke-vigs­let kirke­bygg?

- Det er vel­dig spe­si­elt. Prin­si­pi­elt mener jeg alle kirke­sam­funn bør be­hand­les likt, uav­hen­gig av om man har et ri­tu­al knyt­tet til vigs­ling av hus eller ikke.

Les også: « Respektér frimenighetene» - aksjonerer på Facebook

Dagen

Kirkeasyl, Filadelfia

Lørdag 3. mai 2014 gikk politiet inn i et av byggene til Filadelfia Kristansand og hentet ut 56-årige Nahid som har fått avslag på sine søknader om asyl. Kvinnen ble pågrepet i et frittliggende bygg som menigheten disponerer, og blir ikke vurdert som et vigslet bygg.

I regjeringsplattformen til Høyre og Frp heter det at «Det vil være regjeringens syn at kirkerommet ikke skal brukes til kirkeasyl».

I desember i fjor satt minst 15 personer i kirkeasyl - ni voksne og seks barn. Kirkeasylantene oppholdt seg i fem kirker og gudshus.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
«Respektér frimenighetene»