Sps trospolitikk: Mistenkeliggjøring og overstyring

Det er helt og fullt på sin plass å nå stille spørsmål ved Senterpartiets trospolitikk, fordi den tydelig tenderer til å legge seg på den samme mistenkeliggjørende og overstyrende linjen som Arbeiderpartiet og SV.

Vår tros -og livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad stiller Senterpartiet et betimelig spørsmål i Dagen fredag 22.01.21 i forbindelse med at partiets trospolitiske talsperson, Åslaug Sem Jacobsen, har uttalt sin klare støtte til at kommuner kan nekte menigheter og organisasjoner tilskudd til sitt barne- og ungdomsarbeid fordi deres verdigrunnlag ikke er i tråd med hva som er «politisk korrekt».

Ropstad spør hva som er grunnen til at Senterpartiet ønsker å gripe inn i tros- og livssynsfriheten og regulere hvilke organisasjoner som skal få støtte ut ifra teologiske standpunkt.

Senterpartiets nestleder Marit Arnstad avviser dette som et soloutspill i fra Sem Jacobsen, og jeg vil nødig legge meg opp i deres interne kommunikasjon og samspill. Men et utspill «ut av det blå» var det ikke, det føyer seg dessverre inn i en rekke av urovekkende trekk ifra Senterpartiets side den siste tiden.

Ja, det er helt og fullt på sin plass å nå stille spørsmål ved Senterpartiets trospolitikk, fordi den tydelig tenderer til å legge seg på den samme mistenkeliggjørende og overstyrende linjen som Arbeiderpartiet og SV.

Det så vi senest i behandlinga av ny tros- og livssynslov der Senterpartiet ønsket et antallskrav på 100 medlemmer for at menigheter og trossamfunn skulle motta statsstøtte. Kravet er begrunnet med deres ønske om økt tilsyn og kontroll.

Dersom dette forslaget hadde fått støtte ville det i praksis bety at 356 trossamfunn hadde mistet statlig støtte, og det er alvorlig fordi vi trenger et mangfold av menigheter ettersom det gir ulike mennesker mulighet til å finne seg et sted der de kjenner seg hjemme og kan kalle sitt åndelige hjem.

Ikke minst er dette forslaget fra Senterpartiet på klar kollisjonskurs med deres distriktsprofil, er det ikke ønskelig med levende menigheter rundt om i småkommuner og på bygda?

I ny lov om tros- og livssynssamfunn kommer også Senterpartiet med et eget forslag om «inspeksjoner og uanmeldte tilsyn», understøttet av en rekke særmerknader som understreker dette sterke ønsket om kontroll og den utidige mistenkeliggjøringen.

Jeg vil minne Senterpartiet om den enorme verdien disse trossamfunnene har både for enkeltmennesket og for samfunnet. De tilbyr fellesskap og samhold, og bidrar med barne- og ungdomsaktiviteter, diakonalt arbeid, integreringsarbeid- bare for å nevne noe.

Disse trossamfunnene er dypest sett frivillige organisasjoner, med sin autonomi og egenart, og må gå fri fra Senterpartiets ønske om overstyring både i organisering og pålegg om endring i verdigrunnlag for å motta kommunal støtte.

Vi lever i en tid der det er helt åpenbart at kristne organisasjoner og ulike trossamfunn opplever et stadig større press, og at tilliten fra venstresiden i norsk politikk nærmest er ikke-eksisterende.

Det er på tide at Senterpartiet blir enig med seg selv om hva de faktisk står for i tros -og livssynspolitikken.

Mener Arnstad at vi ikke skal forholde oss til hva Senterpartiets talsperson uttaler om støtte til tros- og livssynssamfunn? Og står de ikke bak sine egne forslag og merknader i forbindelse med tros -og livssynsloven?

Senterpartiet må klargjøre hva deres politikk er og om de legger tillit eller behov for stadig mer kontroll til grunn for sin tros -og livssynspolitikk.

Folk fortjener å vite hva slags politikk en eventuell rødgrønn regjering ville føre på dette området, og hvilke dramatiske konsekvenser det ville ha fått for trossamfunnene.

Det er ikke likegyldig hvilke parti som sitter med regjeringsmakt, og jeg er virkelig glad for at det er KrF, og ikke SP, som sitter med hånda på rattet i tros -og livssynspolitikken i landet vårt.