Søvnløs natt for Noya (5)

Etter to dager med et voldsomt rakettregn fra Gaza er livet nærmest normalt i grensebyen Sderot. Men terroren har satt sine spor. Noya (5) skal på purimfest på skolen, men rakettene har gjort henne livredd.

Det har roet seg i Sde­rot etter ra­kett­reg­net fra Gaza de siste da­ge­ne. Fre­dag mor­gen er livet til­ba­ke til nor­malt, folk vand­rer rundt i ga­te­ne og hand­ler inn til hel­gen og fei­rin­gen av den fest­li­ge jø­dis­ke høy­ti­den purim.

Men de mange alar­me­ne og eks­plo­sjo­ne­ne fra ra­kett­ned­sla­ge­ne har satt sine spor. Noya Ifrar er på veg til pu­rim­fest på sko­len iført et fest­lig in­dia­ner­ko­sty­me. Men hun våger ikke å slip­pe hån­den til sin mor.

Ikke sovet

- De send­te ra­ket­ter fram til klok­ka tolv i natt, etter det har det vært rolig. Men Noya har ikke sovet i hele natt. Hun ville ikke på denne pu­rim­fes­ten, og var redd for at vi skul­le kjøre hit. Så jeg er med henne sam­men med den lille boren hen­nes Roi på sju må­ne­der, for­tel­ler moren Shir Ifrar (25).

Shir har bodd i Sde­rot hele sitt liv, men ra­kett­an­gre­pe­ne har aldri fått henne på tan­ken om å flyt­te her­fra.

- I minst ti år har vi hatt det slik, og det er ikke noen god si­tua­sjon. Men dette er mitt liv, og de (pa­le­sti­ner­ne) skal ikke få øde­leg­ge livet mitt. Man­dag skal hele Sde­rot feire purim med en stor gate­fest. Jeg bare håper de ikke sen­der noen ra­ket­ter da, sier Shir Ifrar til Dagen.

Mange ra­kett­alar­mer

Alar­men gikk da jeg ring­te folk i Sde­rot tors­dag kveld for å av­ta­le in­ter­vju fre­dag. Med over 60 ra­ket­ter ons­dag og nye 30 tors­dag er det et lite under at ingen si­vi­le er al­vor­lig skadd. Jeg lurer li­ke­vel på hvor­dan folk tak­ler hver­da­gen. Uten­for Sde­rot pas­se­rer jeg et kob­bel med syk­lis­ter ute på tre­ning. Et tegn på at livet er i ferd med å vende til­ba­ke til det nor­ma­le.

Li­ke­vel - et kjenne­tegn på by­bil­det i Sde­rot er de bombe­sik­re bussku­re­ne og de skudd­sik­re bus­se­ne for lo­kal­tra­fik­ken. Et annet sær­trekk er det to­ta­le fra­væ­ret av tu­ris­ter. Det is­ra­els­ke tu­rist­mi­nis­te­ri­et fra­rå­der nem­lig tu­ris­ter å reise til dette «usik­re» om­rå­det i Is­rael.

På helge­han­del

Ar­nol­do Brod­sky (72) fra kib­but­zen Nir Am like vest for Sde­rot er ute for å hand­le til hel­gen.

- De ra­ket­te­ne som ikke det­ter ned i Sde­rot, får vi i Nir Am, sier Ar­nol­do med et smil.

Han for­tel­ler at 10 - 12 ra­ket­ter har truf­fet kib­but­zen eller mar­ke­ne rundt Nir Am de siste da­ge­ne.

- Jeg hører si­re­ne­ne og eks­plo­sjo­ne­ne, men har slut­tet å telle. Huset er bombe­sik­kert, så jeg sit­ter i stua om da­ge­ne og går trygt til sengs om kvel­den. Nå har disse an­gre­pe­ne blitt så van­li­ge at jeg ikke våk­ner av dem om nat­ten en­gang, sier Ar­nol­do.

Han har bodd i Nir Am i 35 år og har ingen pla­ner om å flyt­te på grunn av ra­ket­te­ne.

- De som taper på dette, er bare pa­le­sti­ner­ne selv. De kunne kan­skje fått et bedre liv og litt fram­gang der­som de hadde slut­tet fred med Is­rael. Dette er gans­ke en­kelt rein­spik­ka dum­skap, sier Ar­nol­do Brod­sky og slår ut med hen­de­ne.

Mer­ker det på hun­den

Lukas Ajal­la (22) for­tel­ler at han og moren og hun­den har vært mange gan­ger i bombe­rom­met de siste da­ge­ne. Noen gan­ger hen­der det at moren kom­mer for sent og de hører eks­plo­sjo­nen av ra­ket­ten før de når sik­ker­hets­rom­met.

- Men hun­den kom­mer all­tid fram i tide. Den styr­ter fak­tisk til bombe­rom­met før vi men­nes­ker hører si­re­nen, smi­ler Lukas.

Mange av hans med­ele­ver på sko­len fikk store pro­ble­mer på grunn av den sta­di­ge ra­kettrus­se­len og eks­plo­sjo­ne­ne.

- Alle har en dra­ma­tisk his­to­rie å for­tel­le om dette, og mange barn lider av den trau­ma­tis­ke opp­le­vel­sen det er å bli ut­satt for ra­kett­reg­net. På sko­len var læ­rer­ne vel­dig opp­merk­som­me på dette og hjalp de barna som hadde det vondt, for­tel­ler Lukas.

Sik­ker­hets­sje­fen ute­blir

Jeg har av­ta­le med sik­ker­hets­sje­fen Coby Cohen i po­li­ti­et i Sde­rot. Fre­dag mor­gen sit­ter han i møte med Hæren (IDF) for å drøf­te den spen­te si­tua­sjo­nen langs Gazag­ren­sen. Ingen sik­ker­hets­sjef viser seg til av­talt tid, og når jeg ber hans med­ar­bei­de­re etter­ly­se han, er be­skje­den at møtet kan dra ut i tid.

De har ty­de­lig­vis mye vik­tig å dis­ku­te­re for å sikre at folk i Sde­rot får en trygg og god pu­rim­fest denne hel­gen uten livs­tru­en­de av­bry­tel­ser fra vest.

Dagen