Som man spør, får man svar

Spørsmålet om legalisering av dødshjelp har store konsekvenser for enkeltmennesket, men også for fremtidens samfunn.

En ny undersøkelse viser at et stort flertall av folket mener at alvorlig syke mennesker skal få hjelp til å avslutte livet sitt. Nesten åtte av ti nordmenn er for å tillate legeassistert selvmord, mens nesten syv av ti er for eutanasi, der det er legen som gir den dødelige dosen.

Dette er urovekkende høye tall. Det må et solid stykke arbeid til for å snu en så klar opinion, men det er ikke umulig, og det er definitivt verd å slåss for.

Den nevnte undersøkelsen er utført av NOBAS (Norwegian Bioethics Attitude Survey) på vegne av forskere ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo og Norges Handelshøyskole. Undersøkelsen er interessant av flere grunner.

Det er flott å se at tre kristne organisasjoner,Normisjon,Indremisjonsforbundet ogMenneskeverd, har gått sammen med foreningenRetten til en verdig død om å støtte undersøkelsen økonomisk. Å få frem fakta, slik at man vet hva man har å forholde seg til, er avgjørende for en konstruktiv debatt. Uredd sannhetssøken øker troverdigheten til aktørene i debatten.

NOBAS-undersøkelsen er også svært interessant fordi den viser at måten spørsmålene stilles på, kan få store utslag på resultatet av undersøkelsen.

Ved å dele respondentene i to grupper, som fikk ulikt formulerte spørsmål om samme tema, påviste forskerne at atskillig flere var «svært enig» i å tillate dødshjelp når spørsmålene hadde en mer følelsesmessig ladd karakter.

De viste også at flere var mindre skråsikre når spørsmålene var mer nøytrale. For livsvernforkjempere er det godt nytt, for det tyder på at store grupper er åpne for motargumenter.

I alle store debatter vil det være en kamp om begreper, som avspeiler aktørenes syn på den aktuelle saken. De begrepene som får gjennomslag og går inn i dagligtalen, styrer folks holdninger. Derfor snakket for eksempel livsvernforkjempere lenge om fosterdrap, fordi de mente det var drap det handlet om, mens andre foretrakk det nøytrale ordet abort.

At det foregår en kamp om begreper er ingen ny kunnskap innen retorikken, men det er viktig å bli minnet om det på nytt. Den som vinner kampen om begrepene, går som regel seirende ut av hele debatten – det ser vi både i abortsaken og i konflikten mellom Israel og palestinerne.

Morten Magelssen, en av forskerne bak NOBAS-undersøkelsen, mener at både forskere, politikere og journalister har vært naive i sin tolkning av spørreundersøkelser. Man har akseptert resultatene uten innvendinger, uten å være tilstrekkelig oppmerksomme på hvor kraftig innvirkning spørsmålsformuleringene har på svarene. Dette er en formaning vi som presse bør ta til oss.

Ikke minst i spørsmålet om dødshjelp har debatten vært svært følelsesladd. Den har i stor grad vært preget av vonde enkelthistorier. For alle som mener at livet er hellig og ukrenkelighet, er det avgjørende å vise at vi lider med de lidende. Men samtidig må vi tale klart om at svaret på lidelsen ikke er hjelp til å dø, men lindring og hjelp til å leve.

Spørsmålet om legalisering av dødshjelp har store konsekvenser for enkeltmennesket, men også for fremtidens samfunn. Et samfunn der lidelse blir møtt med lettvinte løsninger, forkledd som barmhjertighet, er ikke et godt samfunn å være menneske i.