Smør-krisen har nådd Nord-Korea
Smørkrisen vi nå opplever i Norge har bredt om seg, og er i ferd med å bli verdensvid. Millioner av mennesker verden over sliter nå med å få nok smør til julebaksten.
De siste ukene har frykten for en smørfri julebakst preget nyhetsbildet her hjemme. Dårlig planlegging av melkekapasiteten til norske melkekyr, kombinert med lavkarbo-trenden, gjør at det er for lite smør i norske butikkhyller.
En rekke komikere verden over gjør narr av Norge på grunn av dette.
Men Norge er langt fra alene om å ha en smørkrise. Både Nord-Korea, Afrikas Horn og i store deler av Afghanistan sliter innbyggerne med å få tak i smør.
Vent litt, det er visst ikke bare en smørkrise. De har visst både en smørkrise, brødkrise, riskrise og kornkrise på en gang. Ja, de har visst også en vannkrise. Og avlingskrise. Og på Afrikas Horn har de en flyktningkrise på toppen av det hele, mens sultne nordkoreanerne sliter med en gal diktator oppe i det hele.
FN kaller situasjonen på Afrikas Horn for en matvarekrise. Den hører vi ikke mye om, for vi smører i stedet våre trange øreganger med vår hjemlige smørkrise.
Hallo, Norge: Bruk margarin! Slutt med sytingen.
Selvsagt skal Tine sørge for god forretningsdrift, og tollmyndighetene legge tilrette for smørimport. Og bøndene får melke så mye de bare klarer. Men sett i perspektiv av de virkelige problemene i verden, er dette banalt.
Bjørn Beckmann skriver på side tre i dagens avis om den norske navlebeskuelsen. Han har helt rett. Dette blir rett og slett for banalt.
Kanskje vi rett og slett burde vekket til live det gamle ordtaket utallige norske barn har hørt ved middagsbordet: «Tenk på barna i Afrika, spis opp maten din».
Det er rett og slett ikke verdig, i verdens rikeste land, at vi kan være mer opptatt av smørsituasjonen enn av verdens lidende. Vi trenger ikke engang gå over landegrensene for å finne noe som er viktigere: De narkomane uteliggerne på Plata i Oslo bryr seg neppe mye om smørmangelen. Eller alenemora som lurer på om hun kan bruke 50 eller 100 kroner på gave til barna.
Paulus sier til Timoteus: «For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret.» Dette gjelder i stor grad teologiske spørsmål, men det er ikke vanskelig å sette det inn i dagens situasjon i Norge.
Det er mye lettere å uffe seg over mangelen på meierismøret i hylla på Rimi, enn å ta tak i samfunnets virkelige spørsmål. Ja, for om du plutselig velger å bry deg om alenemora med tre barn som sitter alene på julaften, så kan det jo hende at du ender med å invitere henne på julaften.
Eller om du virkelig setter deg inn i situasjonen på Afrikas Horn, så kan det hende du blir utfordret til å ønske deg gaver til å redde barn i Somalia, i stedet for nok et par hansker.
Men slike utfordringer er det best å unngå nå i den hyggelige juletiden. Da er det lettere å tenke at smørkrisen i Norge nå har spredt seg til Afrikas Horn og Nord-Korea også.
