Slutt å servere palestinske skrøner til Stortinget

Utenriksministeren hevder «norsk støtte ikke går til utvikling av skolepensum eller trykking av bøker». Dette er neppe den hele og fulle sannhet.

Nye palestinske skolebøker er mye mer ekstreme enn før. Vold, martyrdød og jihad er tema gjennom alle tolv år i palestinsk skole. MIFF har oversatt 44 eksempler som dokumenterer dette.

Eksemplene kommer fra IMPACT-se, et institutt som gransker ulike lands skolepensum opp mot UNESCOs standarder for fred og toleranse i opplæring. Etter at Aftenposten fikk lese deres rapport satte de tittelen «Norge støtter skolepensum som fremmer jihad» på forsiden. «Palestinske skolebøker motarbeider fred», konkluderte avisen i en lederartikkel.

13. november sendte stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt (Ap), leder av Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, spørsmål til utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide om saken. Svaret kom 20. november, og det er absolutt ikke tilfredsstillende eller beroligende.

Søreide hevder «…legger Norge stor vekt på å bidra til at den palestinske utdanningssektoren, herunder det palestinske skolepensumet, går i en positiv og fredsbyggende retning». Her har tydeligvis norsk innsats ikke vært nok, skolepensumet har gått i betydelig negativ og konfliktskapende retning de siste årene.

Søreide hevder «norsk støtte ikke går til utvikling av skolepensum eller trykking av bøker».

Dette er neppe den hele og fulle sannhet. Norge gir for eksempel 55 millioner kroner årlig fra 2019 til 2022 til «Education Sector Strategy 2017–2022 in Palestine», ifølge UDs egen tilskuddsportal.

Denne strategiske planen ligger ute på palestinske myndigheters nettside, og på side 129–130 heter det at strategien innebærer «reform og utvikling av undervisningspensum». Dessuten hjelper det ikke å gi penger til skolebygg som gir hatundervisning, betale transport til barn som får lære at jihad er selve meningen med livet eller lønn til lærere som forteller barn at nabolandet er «Satans tjenere».

«Ifølge palestinske utdanningsmyndigheter er mange av de kritikkverdige eksemplene ikke lenger med i skolebøkene», skriver Søreide.

Dette stemmer ikke, ifølge IMPACT-se. Instituttet har de trykkede og de digitale utgavene av alle årets skolebøker, og finner ikke kritikkverdige eksempler som er tatt ut.

«PAs utdanningsminister har i møte med Norges representant til Palestina opplyst at avtaler med Israel, herunder den gjensidige anerkjennelsen mellom Israel og PLO som del av Oslo-avtalene, er trykket i sin helhet i historiebøkene, og at det ikke medfører riktighet at det ikke står om fred i skolebøkene», skriver Søreide.

IMPACT-ses gjennomgang viser at fredsforhandlinger etter Oslo-avtalene som tidligere var omtalt i skolepensum, er tatt helt ut i de nye skolebøkene. Brevet med den gjensidige anerkjennelsen mellom Israel og PLO er gjengitt, men Arafats erklæring i brevet – «en historisk hendelse som åpner en ny tidsepoke med sameksistens, fri fra vold og alle andre handlinger som setter fred og stabilitet i fare» – er tatt ut. Den var med før.

Også omtalen av Oslo-avtalene er kraftig redusert i det nye pensumet. Den blir nevnt som et nøytralt datapunkt, og ikke som en del i å overbevise elevene om at en fredelig løsning er å foretrekke eller nødvendig. Det fremste eksempelet på fredsarbeid som et universelt ideal (ikke fred med Israel) i 2018–2019-pensumet er tatt ut i 2019–2020 pensumet, opplyser IMPACT-se.

Ine Marie Eriksen Søreides svar vekker minne tilbake fra 2013. Den gang villedet palestinske selvstyremyndigheter norske og britiske myndigheter angående lønnsutbetalinger til palestinere i israelsk fangenskap. Først svarte Utenriksdepartementet at det ikke dreier seg om lønn, men «at det er støtte til fangers familier og kantinepenger til fanger». Lignende svar ga daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre i et skriftlig svar til stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad i september 2009.

11. mars 2013 måtte Barth Eide vedgå at PA gir «større og mer omfattende» støtte til palestinske fanger enn det regjeringen tidligere har opplyst om til Stortinget. «Det er uheldig at informasjon (…) i ettertid er upresis», skrev utenriksministeren. Den utilstrekkelige informasjonen man først fikk, den mener jeg er svært uheldig, sa han til NRK 21. mars 2013.

Nok en gang ser det ut som om Utenriksdepartementet får utilstrekkelig informasjon fra palestinske myndigheter. Nok en gang ser det ut som om utenriksministeren ukritisk videreformidler dette til Stortinget. Det må bli slutt på at våre folkevalgte blir servert palestinske skrøner.