Slekters gang

Kirkemøtet bør la Skriftens ord om ekteskapet mellom mann og kvinne der barn naturlig hører med, være avgjørende, ikke pressgruppers ønsker, når saken om ekteskapsliturgi skal behandles.

I år 1024 ble kristenretten satt på Moster av kong Olav (den hellige) Haraldsson. Fra Snorre kan vi lese: «Kongen gjorde om lovene etter råd av de kyndigste menn. Kristenretten satte han med råd og hjelp fra biskop Grimkjell og de andre prestene, og han la all makt på å avskaffe hedenskap og gamle sedvaner, som han mente var imot kristendommen».

LES:Bibelversene som forsvinner

Det ble forbud mot å sette uønskede barn ut i skogen, blodhevn og polygami ble forbudt. Hviledagen skulle helligholdes. Med Hellig Olav gikk Norge fra å være et splittet, hedensk ættesamfunn til å bli et samlet, kristent land. Kongen innførte rettsprinsippet likhet for loven, og troen var et fellesanliggende og måtte gjelde for alle. Hvis ikke en og samme lov gjaldt for alle i landet, «ville det føre til så stor uenighet og splid at det ville bli slik kamp mellom folk at landet ble lagt øde». Fra Kong Olav V har vi følgende forord i ei bønnebok, som ble utgitt for en del år siden:

«Vi har en tusenårig kristen tradisjon i Norge. Kirken er den fremste bærer av denne tradisjon, og det er kirkens og de troendes oppgave å føre denne tradisjonen videre og bevare evangeliet som den bærende kraft i vår nasjon .....»

Av felles kristne verdier i samfunnet står forståelsen av ekteskapet mellom mann og kvinne og omsorgen for felles barn som en samlende faktor. Ekteskapet som Guds skaperordning (1. Mos. 1, 27-28) bekreftes av Jesus i Matt. 19, 4-12: «Har dere ikke lest ....». Det monogame ekteskapet mellom mann og kvinne er grunnleggende aspekter ved Guds skaperverk. Det gir blodsbånd, slekt og gener, og fellesskap for nasjonen.

Ved årets kirkemøte foreligger et saksdokument som kalles «Kirkelig vigsel for likekjønnede par». I dette dreier alt seg om liturgi for voksne, fritt for kristen tenkning og teologi om ekteskap og barn, uten omtanke for barns gudgitte rett til å kjenne og å vokse opp med sine biologiske foreldre. Familie- og barneperspektivet er helt fraværende, og vitner om mangelfull saksutredning.

LES:Ble motstander av homo-ekteskap

Kirkemøtet bør la Skriftens ord om ekteskapet mellom mann og kvinne der barn naturlig hører med, være avgjørende, ikke pressgruppers ønsker, når saken om ekteskapsliturgi skal behandles.