Skolebarn må lære om fred

Fortsatt lærer de at martyrdøden har paradis som belønning.

Fredag markerer vi 75-årsdagen for frigjøringen av Norge fra nazistenes okkupasjon. Ennå er det en god del blant oss som husker denne dagen og kan fortelle om sine minner. Men med tiden blir det færre av dem, naturlig nok.

Derfor er det en viktig oppgave for oss som lever nå at vi får med oss mest mulig av erfaringene både fra tiden før, under og etter andre verdenskrig.

Denne perioden har hatt stor betydning for ettertiden, og mange trekk ved det samfunnet vi i dag kjenner bygger på forutsetninger som ble etablert da. Den moderne velferdsstaten er et godt eksempel på dette.

Det kan bli en klisje at vi aldri må ta fred og frihet for gitt. Men det er sant likevel. Denne bevisstgjøringen må aldri slutte. Frihet kommer ikke av seg selv, og fred består ikke av seg selv. For å bevare det vi ønsker å bevare, må vi aktivt ta vare på det.

Da er det ikke minst viktig hvilke holdninger vi innprenter i barna våre. Både hjemme og på skolen. Hvis de blir lært opp til å tenke på andre mennesker som fiender, vil dette prege hvordan de forstår både seg selv og andre.

I gårsdagens avis kunne vi lese en sak som var nedslående, men ikke særlig overraskende. Overskriften var talende nok: «Palestinske skolebarn lærer ikke om fred».

Bakteppet er at en rapport frfa instituttet Impact-SE i fjor høst viste at palestinsk skolepensum inneholdt oppfordringer til vold, og dessuten sterkt negativ omtale av israelere. Det norske Stortinget krevde endringer «innen rimelig tid».

Nå viser altså en gjennomgang av dette årets pensum at de palestinske skolebarna fortsatt blir opplært på en måte som er lite egnet til å bygge varig fred med de israelske naboene.

Fortsatt lærer de at martyrdøden har paradis som belønning. Det er vel kjent at Norge har bidratt med betydelige midler til å bygge opp det palestinske sivilsamfunnet.

Det er bra at Norge har satset på en slik oppbygning for en sivilbefolkning som på mange måter lider under mange års vanstyre, og under press fra politiske og religiøse miljøer som ikke akkurat har hatt fred øverst på sin dagsorden.

Det er ingen grunn til å late som om alt er rosenrødt på israelsk side. Men det er likevel på sin plass å peke på det uholdbare i denne situasjonen.

Verdien av den norske bistanden til palestinerne blir nedskrevet dag for dag når palestinske skolebarn fortsatt blir lært opp til fiendskap med jødene.

Som kjent kan ord og bilder være vel så mektige som mange våpen. Hvilke holdninger vi har til hverandre, har stor betydning for hvordan vi behandler hverandre.

Man kan diskutere både lenge og vel hva som skal til for å etablere en varig fredsløsning for den hardt prøvede sivilbefolkningen både i Israel og i de palestinske områdene. Men det kan ikke være tvil om at skolebarn bør læres opp til å søke fred fremfor å søke konflikt.

Det er ikke for mye forlangt at dette blir stilt som krav for at Norge skal fortsette sin bistand til de palestinske områdene. Her bør regjeringen sende enda tydeligere signaler om hvilke forutsetninger de palestinske myndighetene må forholde seg til.

Både den historiske og den nåværende politiske situasjonen er svært forskjellig i Norge og i Midtøsten. Derfor skal vi ikke føre sammenligningene for langt.

Men på denne dagen skulle det være ekstra aktuelt å mane til anerkjennelse av alle menneskers verdi, uavhengig av etnisitet og religiøs tilknytning. Det er sant, som Nordahl Grieg skrev noen år før krigsutbruddet: «Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred.»