Skilsmisse 
og gjengifte

Hvorfor er det blitt slutt på sjelesorg knyttet til samlivsspørsmål? Vi bør tale tydelig om synder som løgn, hat, baktale, men også om seksuelle synder i menighetene.

I anledning homofilistriden i ulike kristne bevegelser, er også synet på og diskusjonen om gjengifte blusset opp i debatten. Noe av årsaken er forståelig fordi en bruker endringen i oppfatningen av gjengifte som argument for at en også bør endre syn på samkjønnet ekteskap.

Bibelen, som den kristne tro er forankret i, er tydelig på begge disse forholdene. Samkjønnet ekteskap avvises og begrunnes med at det er en vederstyggelighet for Herren. Hvis en skal forholde seg til Skriften er den løsning Den norske Kirke har valgt og som Metodistkirken i Norge ser ut til å legge til rette for, ifølge Skriften forkastelig.

Skilsmisse aksepteres for hors skyld, og da gis det skilsmissebrev for deres harde hjerters skyld. Men grunntanken med et ekteskap er at det skal vare inntil døden skiller dem fra hverandre.

Det er problematisk å skulle endre syn på homofili eller samkjønnet samliv med henvisning til det endrede syn på skilsmisse blant kristne. Begge disse to forholdene bør heller vurderes samlet i lys av den veiledning Skriften gir.

Jeg vil ikke bruke mer plass her til samkjønnet samliv da Skriftens tale er klar og ikke gir rom for å åpne opp for slik livsutfoldelse. Bibelens klare tale er at dette er en vederstyggelighet for Herren og at de som lever slik ikke skal arve Guds rike. Valget en da står tilbake med er om Guds menighet skal velsigne det Herren forkaster.

Men et spørsmål har jeg ikke sett noen ta opp. Nemlig hva Guds menighet kan gjøre. Bibelen er tydelig på at menigheten har et hyrdeansvar. Og dette ansvaret formidles gjennom forkynnelse, undervisning og fortrolig samtale (sjelesorg). Av en eller annen grunn er dette i dag stort sett fraværende. Hvorfor er det slik?

Personlig tror jeg årsaken ligger i den kjensgjerning at pastorene ikke har mot, og at konsekvensene kan bli for store. Derfor er det avgjørende viktig at kristne forsamlinger frigjør sine hyrder til den gjerning de er kalt og utrustet til. Det må ikke være akseptert at det er risikabelt og løfte fram Guds Ord og bud og gi etisk veiledning fra våre prekestoler.

Og dette gjelder selvfølgelig ikke bare seksuelle synder, men også forhold som løgn, hat, baktalelse, misunnelse, maktsyke og lignende. Tema som helliggjørelse må på nytt løftes fram i den hensikt å sette både mennesker og menigheter fri til å tjene Gud, forløse mennesker og endre livssituasjoner.