Skeiv sexhåndbok er en ypperlig ressurs å ha i kirkens ressursbank

At håndboka finnes i DNKs ressursbank, betyr ikke at den og dens innhold er forventet å bli forkynt i hverken gudstjenester eller andakter.

Slik jeg tolker Therese Egebakkens debattinnlegg fra 14. desember, «Den norske kirke, jeg håper dette er en glipp», så ønsker hun en like mangelfull og tabubelagt seksualundervisning som er å finne i skolen i dag, og den er på ingen måter god nok.

Skolen som offentlig institusjon har som jobb å lære bort innholdet som befinner seg i pensum, og gjennom alle mine år som elev ved den norske offentlige skolen, har de ikke klart å levere dette.

Jeg forstår at det er et betent tema både for elever og lærere som må videreføre denne kunnskapen på en god og konstruktiv måte, men jeg har heller aldri opplevd å bli henvist til andre kilder som potensiell selvhjelp.

Det viser det seg derimot at den norske kirke har i sine arkiver, siden organisasjonen Fri sin håndbok «Skeiv sexhåndbok - Det du ikke lærte på skolen» er å finne i deres ressursbank.

Målet med at jeg kommenterer denne saken, er for å belyse hvor viktig det er at boken får bli. Jeg forstår at det kan virke sjokkerende å for første gang lære om kinks, skeiv sex og BDSM når man såvidt har tilegnet seg kunnskap om hva sex i utgangspunktet er.

Noe man derimot må ta til etterretning, er at med denne boka gjør Fri som organisasjon på mange måter jobben til lærerne i den norske skolen. Når en organisasjon gjør en offentlig institusjon sin jobb, er det ikke annet å forvente at både Egebakken og en rekke andre mennesker finner flere av bokas kapitler stygge og skjødesløse.

Det er vanskelig å forstå når det rett og slett er kunnskap for viderekommende om temaer man skulle ha lært på skolen, men aldri lærte.

Statskirken opphørte i 2012, men er fortsatt å regne som offentlig instans siden DNK årlig mottar statsstøtte. Derfor berømmer jeg virkelig at denne håndboka er å finne i deres ressursbank, siden den norske skolen for lenge siden har sviktet sine elever når det kommer til seksualundervisning.

At håndboka finnes i DNKs ressursbank, betyr ikke at den og dens innhold er forventet å bli forkynt i hverken gudstjenester eller andakter. Det er simpelthen en ypperlig ressurs om man ønsker å være opplyst når det kommer til hvor mange aspekter det finnes ved menneskers seksualitet, og å skjerme mennesker fra kunnskap er ikke rette veien å gå.

Med dagens teknologi og tilgjengelighet har det aldri vært lettere å finne pornografiske nettsteder, og når den faktiske kunnskapen om sex gjøres utilgjengelig, blir misoppfatningene og synet på seksualitet nok en gang forvridd siden pornografien er få tastetrykk unna.

At prester og andre misjonærer er dette bevisst er bare bra, siden de er i en posisjon hvor de jevnlig omgås unge mennesker som begynner å bli kjønnsmodne, men som mangler veiledning om hvordan ting fungerer, hva som er lov og hva som er mulig.

Med å bagatellisere en potensiell samtykkelov og til stadighet ytre ønsker om å skjerme mennesker fra viktigheten av dette og seksualkunnskap, kommer vi ikke noe videre i kampen mot seksuell ukultur. Før det i det hele tatt er mulig, så må vi tilegne oss kunnskapen.

Jeg vil heller lese grafiske beskrivelser om hvordan man kan ha sex på forskjellige måter, enn å bli utsatt for dårlige opplevelser grunnet mangel på kunnskap om seksualitet og grensesetting som så enkelt kunne vært unngått.