– Skammen er blitt ensom

Kan kuren mot skam være noe så enkelt som kjærlighet?

Vi snakker om en sterk følelse som bare kan kureres om den settes ord på. Men for den som kjenner på dyp skam kan det knapt tenkes noe verre enn om de andre skulle se hvem de «virkelig er». Da ville alt bli avslørt, og folk ville forstå sannheten: At jeg ikke er verdig å bli elsket. Så skammen får jobbe som den vil. I mørket, i stillheten, i ensomheten.

LES:Savner mer klar tale om motivasjon for diakoni

Tanken ble født for en god stund siden. Som bachelorstudent innen sykepleie interesserte Marte Bygstad-Landro seg for de naturlige følelsene. Hvilken rolle spilte egentlig kjærligheten i omsorgsyrkene? Senere, da hun som miljøterapeut iKirkens Bymisjon arbeidet med prostituerte, begynte hun å interessere seg for skamfølelse.

– Jeg lurte på hva det er som gjør at vi ikke snakker om skamfølelsen. Ikke en gang på den arenaen der skamfølelse er mest naturlig. Senere begynte jeg på DPS (Distriktspsykiatrisk senter, journ. anm.) og heller ikke der hørte jeg behandlere eller pasienter snakke om skam. Jeg tenkte «er ikke dette en naturlig følelse? Hvorfor hører jeg ingen snakke om det?», forteller Bygstad-Landro. I dag er hun stipendiat vedVID vitenskapelige høgskole og forsker på sammenhengen mellom depresjon og skamfølelse.

Stor betydning

Fra å være et tema som ble lite omtalt er skammen de siste årene løftet frem av mange forskere innen psykiatrien. Men i praksis og utdannelse har man fortsatt en vei å gå. Bygstad-Landros prosjekt er å finne ut hvor stor betydning skamfølelsen har for moderat deprimerte.

– Og hvis betydningen er stor?

– Så vil det være kritisk at det ikke tas opp, ja.

– Har du noen følelse så langt?

– Jeg har en følelse av at skam ofte har stor betydning for den deprimerte, forteller hun.

Elsket

Såre, eksistensielle problemstillinger opptar menneskene hun har intervjuet.

– De sitter med spørsmål som «Hvem kan elske meg? Hvem kan tåle sannheten om meg? Kan jeg bli glad igjen?». Det virker som skammen fungerer som en mediator for hva de forteller og ikke.

– Så disse spørsmålene kan være uuttalte?

– Ja.

– Og det er skammen som gjør det?

– Ja, det er jo skambelagte spørsmål, sier Marte Bygstad Landro og viser til Finn Skårderud, en av Norges fremste kjennere av skamfølelse. Hans definisjon av skam har vært viktig for henne i arbeidet.

– Han sier at den dype skamfølelsen er en følelse av å ikke være verdig til å bli elsket.

Å se at Skårderud knytter skammen til kjærligheten sluttet på en måte ringen for Bygstad-Landro.

– Jeg begynte med å lete etter kjærlighetens plass i behandlingen. Kjærligheten er jo noe vi gjerne knytter opp til våre nærmeste, jeg tror vi kan tenke større om den. En kan late som om kjærlighet ikke er nødvendig i møte med pasienter, men det er feil.

Skammen er der

Søndag er detMaria budskapsdag i kirken. Og kanskje var det skammen som fikk Maria til å dra opp til sin slektning Elisabeth da hun ble åpenbart gravid uten å være gift. Noen stemmer vil hevde at vi i dag lever i en tid der skammen ikke har en plass. Den tilhører et tilbakelagt stadium der vi ble mer styrt av religiøsitet. Marte Bygstad-Landro har møtt dette synspunktet hos fagfeller.

– Men skammen er uansett med oss?

– Ja, i aller høyeste grad. Men den har blitt forflyttet fra de kollektive normene som å skamme seg for å føde et barn utenfor ekteskapet, homofili eller skilsmisse. I dag er skammen blitt mer ensom, en skammer seg for å ikke mestre, overvekt, ensomhet og så videre.

Hun tror at skammen i dag blir mer usynlig. Dermed setter den seg enda mer fast, og veien ut blir stadig lenger.

Kontakt med skam

Enten hun foreleser eller hun møter pasienter, brukergrupper eller helsepersonell så opplever hun at mennesker «får anledning til å forstå hva det er de føler på». Sist var hun på studentstedet Det akademiske kvarter og holdt foredrag om skam. Mange fikk behov for å snakke med henne etterpå.

– Det var noen som kanskje plutselig kom i kontakt med sin egen skam, forteller forskeren.

Noe av problemet med skammen er at den er ubehagelig, men diffus. Folk vet ikke nødvendigvis hva det er de kjenner på. Dermed kommer den gjerne til uttrykk på andre måter ved at en blir aggressiv, nedlatende eller altfor opptatt av å oppfylle andres forventninger, forteller Bygstad-Landro.

I spenning

Mennesker som har en dyp skamfølelse sitter også med en dyp frykt for å bli avslørt. Avslørt for den en er. «Hadde du visst hvordan jeg egentlig er, så hadde du også foraktet meg».

– Mange lever i en spenning mellom ønsket om å bli sett og frykten for å bli sett.

Psykologen Silvan Tomkins, som har arbeidet med ansiktsuttrykk hos spedbarn, mener at de kan føle skam.

– Det skjedde når barnet trodde det skulle oppleve kjærlighet, men ble avvist. Da senket barnet blikket og så bort.

– Så det er medfødt?

– Ja, det ligger i oss. Noen kan nok være uenige i det.

For Marte har det vært viktig å arbeide med egen skamfølelse for å kunne hjelpe andre. Å ha et avklart forhold til egen skamfølelse kan være vesentlig i møte med den andres skam, mener hun. Sjelesørger og prestBerit Okkenhaugs bok «Når jeg skjuler mitt ansikt» ble viktig. Det ble også sykepleier og filosof Kari Martinsen sine tekster.

Kjærlighet

Men hva kan helbrede skam? Hvordan kan man komme seg ut? Marte tror det handler om kjærlighet.

– Jeg har en tese om at kjærlighet kan helbrede eller lindre skamfølelse, mens manglende kjærlighet kan medføre skam. Og at den nådeløse skamfølelsen gjerne utvikles hos barn som ikke opplever kjærlighet.

– En blir nådeløs overfor seg selv?

– Ja. Å føle skyld handler om at en har gjort noe galt. Det kan en få tilgivelse for. Skammen handler om at en er feil. Jeg er feil. Det er vanskeligere å ta tak i.

– Hva er det med kjærligheten som gjør at den kan lindre skam?

– At den svarer på spørsmålet om jeg er verdig til å bli elsket. Problemet er at en vil skjule skamfølelsen, så en får aldri testet det. Den er lumsk og vil holde seg gjemt og skjult.

– Det er en løgn?

– Det kan godt være en løgn, ofte er den det. Dette handler jo også om menneskesyn, at vi alle er verdig til å bli elsket fordi er mennesker. Også i et gudsperspektiv.

– Det høres ut som om skam passer godt inn i et bibelsk verdensbilde. Har troen din blitt styrket av å se dette?

– Ja, jeg har jo tenkt på det. Det stemmer godt, uten at jeg er avhengig av det perspektivet for å tenke slik om skammen, sier Bygstad-Landro, som mener praksisen med skriftemål kunne hjulpet mot den dype skammen.

Mer forskning

De siste årene har det kommet mye forskning på skam. Marte Bygstad-Landro opplever stor interesse fra faglig hold. Hun tror det trengs mer forskning for å forstå skammen godt nok til at det skal få konsekvenser for praksis og for at skammen skal få den plassen hun mener den fortjener i faget.

– En kan gi god behandling uten å komme innom dette. Men det finnes mennesker som lever med en vond og dyp skam. Da tror jeg en må jobbe seg ut av skammen for å kjenne seg helbredet. For å kjenne seg som et helt menneske, sier Marte Bygstad-Landro.