Siviltjenesten blir historie

Snart blir det bare de som ikke klarer å komme seg unna, som gjør tjeneste for konge og fedreland.
Regjeringen har sendt ut et lovforslag på høring, som hvis det blir gjennomført vil bety slutten for siviltjenesteordningen i Norge. Dette alternativet til militær førstegangstjeneste har opp gjennom årene blitt brukt av mange med en pasifistisk overbevisning. Også betydelige grupper kristne, spesielt fra frikirkelig bakgrunn, har benyttet seg av denne muligheten til samfunnstjeneste uten å bære våpen.
Men fra 1. januar neste år er det altså etter all sannsynlighet stopp. Endringen kommer som et resultat av den generelle nedgangen i antallet vernepliktige som faktisk gjennomfører militærtjenesten. Det er nå bare er cirka 8.000 per år som ifører seg kongens klær. Vi har dermed fått en situasjon der mindre enn en av tre i årskullene av menn avtjener den verneplikten de har ifølge Grunnlovens paragraf 109.
På grunn av det lave antallet i militær førstegangstjeneste mener Regjeringen altså at det heller ikke er behov for å opprettholde plikten til siviltjeneste for de som nekter å gå inn i de væpnede styrkene.
Dette er en utvikling vi er skeptiske til. Og vi mener det lave antallet som avtjener militærtjeneste for så vidt er et enda større problem enn at siviltjenesten forsvinner.
Det skal selvfølgelig likevel bli interessant å se hvordan prosentandelen som påberoper seg samvittighetsgrunner vil utvikle seg i fremtiden. Nå risikerer man jo ikke lenger tolv eller 16 måneders siviltjeneste om man nekter. «Straffen» for å være militærnekter vil fra nyttår være å fullstendig slippe unna all plikttjeneste for den norske stat.
Vi mener denne utiklingen på sikt kan bety et demokratisk problem. For moderne demokrati omfatter nemlig mer enn stemmerett, ytrings- og religionsfrihet for alle. Det inkluderer også en rettferdig fordeling av byrder og plikter mellom borgerne. Som for eksempel skatt. Og verneplikt.
Så mener vi faktisk at den alminnelige verneplikten har hatt en ikke ubetydelig utjevnende og nasjonsbyggende effekt i Norge. På moen møttes direktørenes og søppelkjørernes sønner. I militær uniform var de alle like. Uavhengig av pappas lommebok og foreldrenes bostedsadresse.
Det som de facto er en nedbygging av det norske vernepliktsforsvaret, har kunnet skje uten at vi har hatt noen virkelig grunnleggende debatt om spørsmålet.
Til alt overmål prøvde Regjeringen tidligere i år først å avskaffe siviltjenesteplikten uten å gå veien om Stortinget. Da var bare etter at Dagfinn Høybråten og enkelte andre ledende opposisjonspolitikere protesterte at Regjeringen kom på at de kanskje burde følge vanlige politiske spilleregler.
Vi er klar over at forsvaret nå har behov for et mindre antall rekrutter enn de hadde tidligere. Men vi tror likevel ikke Norge er tjent med vernepliktbyrden lesses over på det mindretallet som på en eller annen måte klarer å komme seg unna førstegangstjenesten.
Det har vært foreslått å innføre en type samfunnstjeneste for hele årskullene. En slik løsning mener vi det kunne være interessant å se nærmere på.
Å med et pennestrøk avskaffe hele siviltjenesten er i alle fall et skritt i feil retning.