Shalit på vei til friheten

For dem som har fulgt Gilad Shalits historie var det smått uvirkelige meldinger som kom tirsdag ettermiddag. Det er slett ikke første gang vi har hørt om at en avtale skulle være nært forestående, men hittil har ikke forhåpningene blitt innfridd. Nå tyder alt på at Gilad Shalits fem år lange mareritt er i ferd med å bli avsluttet.
25. juni 2006 ble han kidnappet i Israel, ikke langt fra krysningspunktet Kerem Shalom ved Gazastripen. Shalit, som fylte 25 år i august, har ikke fått tilsyn av Røde Kors, og har ikke fått kontakte sin familie. Hamas har vurdert risikoen for av gjemmestedet blir avslørt som for stor.
For Israel har kidnappingen også vært en politisk hodepine. Både tidligere statsminister Ehud Olmert og Benjamin Netanyahu har fått kritikk fra Shalits foreldre og deres støttespillere.
Det er ikke vanskelig å forstå dilemmaet israelske myndigheter har stått overfor: de kan få løslatt Shalit, men kostnaden er at et stort antall palestinske terrorister og andre kriminelle blir løslatt fra israelske fengsler. Den avtalen som nå er inngått, går ut på at Israel først skal løslate 450 fanger, så blir Shalit løslatt. Deretter skal Israel løslate 550 nye fanger. Blant dem som blir løslatt, er 280 som soner livstidsdommer for mord.
Det er altså en svært spesiell avtale vi her står overfor. En soldat som befant seg innenfor sine egne grenser ble fanget, og prisen for å få ham frigitt er at hundrevis av tungt kriminelle palestinere slipper sin rettmessige straff. Det forteller en del om hvem Hamas er.
I Israel har det politiske presset for å få løslatt Shalit vært sterkt - forståelig nok. Når Shalit nå har friheten innen rekkevidde, er gleden stor. Først senere får vi vite hvor store ulempene blir gjennom et høyt antall kriminelle som nå kan mobilisere til fiendtlige holdninger og handlinger mot Israel. Kommentatoren Nahum Barnea skriver i Yedioth Ahronoth at prisen er høy, risikoen er stor, og erfaringene fra tidligere er nedslående. Men en stat som i løpet av fem år ikke har klart å få satt en fanget soldat i frihet på andre måter, har ikke noe annet valg enn å betale prisen, mener han. I den konkurrerende avisen Maariv skriver Ben Caspit på sin side at avtalen med Hamas er et uttrykk for kapitulasjon. Han advarer mot at avtalen kan skape presedens med tanke på fremtidige kidnappinger. Den dominerende tanken, både i Israel og i mange andre land, er som kjent at man ikke forhandler med terrorister. Noen ganger gjør man likevel unntak, og i Israel deler mange nå Noam og Aviva Shalits glede over å få sin sønn tilbake etter fem år og nesten fire måneder.
Benjamin Netanyahu sier til israelsk radio at dette var den beste avtalen de kunne få til nå, og avtalen ble vedtatt med 26 mot 3 stemmer i regjeringen. Blant dem som stemte imot, var for øvrig utenriksminister Avigdor Lieberman. Opposisjonsleder Tzippi Livni er blant dem som nå, når familien Shalit kan forlate teltet i Jerusalen og reise hjem til Galilea, tar til orde for en grunnleggende debatt om hvordan man skal håndtere slike saker i fremtiden. Dette blir neppe siste gang Israel står overfor forbrytelser fra Hamas.