Setter aksept foran helbredelse

Det er lett å se helbredelse som den ultimate trøst for en som er kronisk syk. – Mange trenger først og fremst aksept, sier svaksynte Asbjørn Gabrielsen.

Da teologistudent Asbjørn Gabrielsen i vår leverte inn sin mastergradsoppgave i teologi var det et personlig prosjekt som var fullført. Oppgaven, som ble belønnet med toppkarakter, spør hvordan en sunn, bibelbasert helbredelsesteologi samtidig kan ta vare på den syke som person. Som kristen med sterkt redusert syn har Gabrielsen selv erfart at dette er en vanskelig balansegang.

– En blir ofte møtt på en ubehagelig måte, forteller han.

For raskt

Gabrielsen har vært innom flere ulike menigheter i sin oppvekst. Han har fått kjenne på kroppen hvordan det er å komme inn i en menighet med en synlig funksjonshemming. I tillegg har han hørt flere negative erfaringer fra venner og bekjente som er i samme situasjon.

INSPIRASJON: Leken bok om menneskeverd

Problemet oppstår gjerne idet en beveger seg inn i menigheten. Og det handler ikke bare om blikk. Ofte får en servert tilbudet om forbønn og helbredelse umiddelbart.

– Jeg er veldig positiv til å tilby forbønn for syke, og mener at menigheter bør gjøre det. Det handler mer om hvordan en går frem. Hvor sensitiv en er for at det er snakk om ulike mennesker med ulike lidelser.

Ble sint

Da Gabrielsen kom til Kristiansand var han, som mange andre, på utkikk etter en menighet. Ikke bare fant han en menighet, han ble i tillegg invitert ut på lunsj med pastoren.

– Jeg tenkte, det var jo gøy.

Men spørsmålet om helbredelse kom opp med en gang.

– Da jeg sa at jeg ikke følte meg komfortabel med å gå inn på en slik samtale umiddelbart ble han nesten sint. Det var merkelig.

Vondt

Han kan le litt av det nå, men han tror mange har det vondt når de møter dette i menigheten.

– Det er én ting for meg som har lest en del i Bibelen og vet litt. Noe helt annet er det for en som for eksempel nettopp har fått en lidelse og som ikke er bevandret i Bibelen. Jeg har ofte tenkt på hvor vondt det må være å bli møtt slik.

LES: Bibelens ukjente superpredikant

Ifølge Gabrielsen er det typisk at en del blir overivrig når det kommer inn en person som er syk. Når en så tar kontakt oppleves det som at en bare er interessert i å få personen helbredet.

– Mange føler at det blir en falskhet rundt det. De holder seg ofte borte av den grunn.

Tenke rett

Det handler om en følelse av å bli definert som syk, når man egentlig ser på seg selv som så mye mer. Mange ønsker å være en del av menigheten og kan tilføre menigheten viktige ressurser. I stedet føler de seg satt på sidelinjen i påvente av helbredelse.

– Jeg synes faktisk dette er noe kristne menigheter må tenke gjennom. Måten de forholder seg til en synlig eller usynlig lidelse vil smitte videre på hvordan de syke tenker om seg selv. Derfor må menighetene tenke rett. De må møte folk på en korrekt og bibelsk måte.

Aksept er et nøkkelord for Gabrielsen.

– En må akseptere folk slik de er. Det er mange som tror at helbredelse er den ultimate trøst. Men jeg tenker at en først og fremst ønsker å bli akseptert.

LES OGSÅ: – Det levende menighetslivet skal bære troen resten av livet

Er det da ikke meningen at en skal be om helbredelse? Eller tilby forbønn? På ingen måte, sier Gabrielsen.

– En skal praktisere helbredelse og ha forbønn for syke. Det er viktig. Men av og til skjer det ikke, da må en ha et godt svar å komme med. Og en kan ikke legge skylden over på den syke.

Herlighetsteologi

I sin masteroppgave har Gabrielsen undersøkt hvor ulike syn på helbredelse kommer fra. Han tror at selv om den såkalte herlighetsteologien på mange måter er lagt død, så lever ettervirkningene videre i beste velgående.

– Det virker som om mye av den praksisen jeg reagerer på kommer fra herlighetsteologien. Det kan virke som om den har satt sine spor fordi disse teologene var de første som snakket særlig om helbredelse. De tar utgangspunkt i noen få tekster og ser ikke på helheten.

Ofte formidles det tanker om at sykdom henger sammen med synd og at det trengs så og så mye tro for å kunne oppnå helbredelse.

– Det rett og slett ikke korrekt. Og det har ikke vært så mange som har våget å si hva som egentlig står i Bibelen om dette.

Ikke noe mønster

For Gabrielsen har det vært en spennende reise å undersøke helhetsbilde av Bibelens omtale av helbredelse. Ser en på Jesu helbredelser blir det vanskelig å lage et mønster.

– Av og til helbreder han uten at folk bekjenner. Andre ganger helbreder han og så spør han om troen. Å lage en fast regel på at her trengs det tro for å bli helbredet er vanskelig basert på Jesus og apostlenes gjerning.

Det har vært inspirerende å se dette for teologistudenten.

– Fordi de er forskjellige mennesker, med hver sine personligheter, talenter, og også lidelser. Han møter dem ikke som en gruppe syke og lidende mennesker, og behandler dem på samme vis. Han møter dem som de individene de er.

Han trekker også frem Jobs bok.

– Nesten hele boken handler om at vennene prøver å overbevise Job om at han lider fordi han har syndet. Gud gir ikke svar på alt, men han slår fast at vennene tar feil. Når Jesus skal helbrede en blind mann så spør disiplene han om det er foreldrenes eller mannens synd som har gjort ham blind. Men Jesus avviser denne tanken. Det er ikke slik det henger sammen.

Vanskelig søk

Med sterk synshemming har altså Gabrielsen gjennomført en mastergradsoppgave som til overmål er basert på inngående litteraturstudier. Hvordan har dette vært mulig?

– Problemet er å leite opp relevant stoff. Når jeg først har det tilgjengelig kan jeg scanne det inn og la dataen lese det opp, eller skaffe det på lydbok om det finnes. Jeg har hatt god hjelp i veilederne mine og medstudenter.

Gabrielsen mener det er vel verdt arbeidet å grave i dette materiet.

– Noen har et avslappet forhold til sitt eget handikap og lengter ikke etter helbredelse. Da er det jo trist om det er slik at en mister denne sunne holdningen. Jeg mener at helbredelse er en reell ting, at det kan skje. Men spørsmålet er hvordan man forholder seg til det. Jeg brenner for at også syke mennesker skal være velkommen som de er. De trenger ikke bli helbredet for at de skal bli en fullverdig og velfungerende del av Kristi kropp, sier Asbjørn Gabrielsen.