Sentrum som hår i suppa
Det er veldig interessant å lese kommentarene i pressen etter Knut Arild Hareides uttalelser om sentrumspartiene og samtaler.
Det er ingen som har lansert en ny sentrumsregjering. Men at makten i norsk politikk går gjennom sentrum er et faktum.Bondevik I i 1997 var en ren sentrumsregjering. Stoltenberg I, som fulgte, gikk ofte til sentrum i stortinget for å få til et budsjett. Bondevik II hadde to sentrumspartier i regjeringen.Stoltenbergs andre regjering, de rødgrønne, hadde et sentrumsparti inne i regjeringen, og i den grad de nedlot? seg til endringer iStortinget, varKrF ofte involvert i disse.
Regjeringen Solberg har, som vi vet, samarbeidsavtale med to sentrumspartier. KrF ser verdien av et sentrum som er mer bevisst i sin rolle og sitt politiske tyngdepunkt. Distrikt, miljø, immaterielle verdier, frivilligheten, bredt kunnskapssyn, bistandens innhold og familie er bare noen saker hvor sentrum kan finne sammen i gode løsninger for landet vårt Dette er en tyngde vi må bruke. Sammen er vi sterkere.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
LES: Hareide på Pride
Så hvorfor vekker dette så sterke reaksjoner, og sterke behov for å tabloidisere når noen rører i sentrumsgryta? Er det den amerikanske drømmen som brast? Er det villfarelsen om at vi egentlig er en toblokksnasjon, bare at vi har tillatt variasjonene i flere partier, istedenfor innenfor partiene, men de må være i en blokk. Det er historieløst og passer ikke et land som har verdsatt mangfold. Hvor innbyggernes tilgang til styrende myndigheter er kort, hvor politikken anerkjennes som noe mer enn svart hvitt.
Flere medier hevder også atTrine Skei Grande vraker Hareides regjeringsdrøm. La meg gjenta: det er ikke et regjeringsalternativ som er annonsert. Sentrum har blitt harselert med før, men sentrum har vært og er en kraft i norsk politikk om dere liker det eller ikke. Spørsmålet til de andre sentrumspartiene er: kan vi bli sterkere?
