Sentrum i posisjon fra 2021?

Ut fra egen lang politisk erfaring og regjeringshistorie må jeg konkludere med at Sp etter stortingsvalget 2021 har mer å vinne i et regjeringssamarbeid med de to andre sentrumspartiene og H.

Sentrumspartiene KrF, Sp og V har etter 1963 vært sammen i seks regjeringer unntatt regjeringa Syse hvor V ikke var med. I fire av disse var dette sammen med H, i to ved sentrumsregjeringene Korvald (1972–73) og Bondevik 1 (1997–2001).

I åtte år fra 2005 og til 2013 valgte Sp å delta i ei rødgrønn regjering (Ap, SV og Sp) leda av Jens Stoltenberg (Ap). I nåværende stortingsperiode har først V og og så KrF valgt å bli med i regjeringa Solberg.

Som kjent engasjerte tidligere KrF-leder Knut Arild Hareide seg for å få KrF med i et regjeringssamarbeid med Ap og Sp, men lyktes ikke. Et knapt flertall i KrFs landsmøte stemte her for at KrF skulle søke samarbeid i ei sentrum-høyre-regjering med Erna Solberg (H) som statsminister. Dette er blitt en realitet etter at Frp valgte å gå ut av regjeringa Solberg. Norge har nå ei mindretallsregjering av H, KrF og V.

De rødgrønne (Ap, SV og Sp) inklusiv Rødt og MDG har nå heller ikke flertall i Stortinget sammen og har slik ikke mulighet til regjeringsmakt uten støtte fra Frp, eller at statsministeren stiller kabinettspørsmål i Stortinget og får et flertall mot seg. Regjeringa Solberg vil slik trulig bli sittende til stortingsvalget i 2021.

Hva kan så skje etter 2021? Dersom valgresultatet skulle bli lik noen av de siste meiningsmålingene, vil ei eventuell ny rødgrønn regjering av Ap, SV og Sp bli ei mindretallsregjering. Ei slik regjering vil bli avhengig av støtte fra Rødt og/eller MDG hvor disse vil kreve motytelser.

Hva sier Sp-ledelsen og Sp-velgere til dette? Sp-leder Vedum har taktisk prøvd å dempe virkningene av partiets samrøre med flere sosialistiske partier ved å uttale at Sp kun skal danne regjering sammen med Ap. Dette har naturlig nok ikke Ap- eller SV-ledelsen bekrefta. Uansett blir dette i tilfelle ei redusert mindretallsregjering.

I avisa Dagen, 05.03.20 skriver stortingsrepresentant Steinar Reiten (KrF) blant annet dette: «Et samarbeid mellom Sp og KrF kan ta Norge i en ny retning der sentrum setter den politiske dagsorden etter stortingsvalget i 2021.»

I enighet med det han også videre skriver, føyer jeg til: Istedenfor å bli ei enslig svale i ei regjering dominert av tre sosialistiske partier, har Sp et bedre alternativ ved å bli med i ei flertallsregjering sammen med de to andre sentrumspartiene KrF, V og i tillegg H. Etter valget i 2021 kan dette bli mulig med de galluptalla Sp nå har.

Nevnte stortingsrepresentant nevner også at Sp og KrF står sammen i viktige verdispørsmål – ikke minst når det gjelder vår kristne kulturarv, distriktspolitikken, kampen mot tvillingabort, utvidelse av grensen for sjølbestemt abort, liberalisering av bioteknologilovgivningen. Jeg føyer til: Her har Sp lite å hente i ei rødgrønn regjering.

KrF-representanten peiker også på at spesielt MDG, men også SV har «sett seg ut – norsk landbruk basert på dyrehold, som hovedfiender i klimakampen. Sp og KrF deler oppfatningen av at det er grunnleggende feil å stemple norske bønder som klimaverstinger. Landbruket er basert på biologiske prosesser og fornybare ressurser. I motsetning til andre næringssektorer bidrar landbruket med tilhørende skogbruk også til betydelig netto karbonbinding.»

Ut fra egen lang politisk erfaring og ovennevnte regjeringshistorie må jeg konkludere med at Sp etter stortingsvalget 2021 har mer å vinne i et regjeringssamarbeid med de to andre sentrumspartiene og H. Sentrumspartiene vil trulig etter valget i 2021 sammen bli større enn H og slik åpne for at Norge kan få en statsminister fra Sp og sentrum.

I 2021 vil det ha gått 50 år sia Sp sist hadde statsministeren ved Per Borten. Dominansen i etterkrigstida fra rød og blå side i norsk politikk kan slik bli dempa. Sentraliseringsbølgen og aukende lønnsforskjeller kan minkes. Kanskje valget 2021 kan virkeliggjøre dette? Den som lever, får se.