Savner nyanser om homoutvikling

Framstillingen av hvorfor noen har en homofil legning er for enkel i det omstridte heftet på Kvitsund Gymnas, synes Norges mest profilerte forkjemper for tradisjonell kristen samlivsetikk.

Det har stor­met rundt den Mi­sjons­sam­ban­dets vi­dere­gå­en­de skole i Tele­mark de siste da­ge­ne, etter at en elev kla­get den inn for Fyl­kes­man­nen. Ele­ven er kri­ti­se­rer un­der­vis­nin­gen om ho­mo­fi­li og abort.

Dagen har fått til­gang til kom­pen­di­et som er blitt stri­dens kjer­ne. «Kris­ten etikk. Ak­tu­el­le emner i lys av kris­ten etikk» er i ho­ved­sak skre­vet av teo­lo­gen Ei­vind Gjer­de, som er an­satt som lek­tor ved sko­len. Det er på 54 sider og gir en nokså kort­fat­tet fram­stil­ling i og med at det tar opp en rekke emner.

Etter et inn­led­nings­ka­pit­tel om ska­pel­se, synd­fall og frel­se, spen­ner te­ma­ene fra sek­su­ali­tet og sam­liv via men­neske­verd til for­val­ter­an­svar, selv­bil­de og bruk av rus­mid­ler.

Av­snit­tet om abort i boken er skre­vet av As­bjørn Nord­gård, som tid­li­ge­re har vært blant annet rek­tor ved Trygg­heim vi­dare­gå­an­de skule på Jæren. Også denne eies av NLM. Abort om­ta­les ikke som mord i denne sam­men­hen­gen, slik sko­len er blitt be­skyldt for, men Nord­gård bru­ker be­gre­pet for­ster­drap. Han for­sva­rer også synet som in­ne­bæ­rer at abort bare kan ak­sep­te­res i til­fel­ler der mo­rens liv er i fare, et syn som har vært van­lig blant kon­ser­va­ti­ve krist­ne.

Av­vi­ser med­født leg­ning

Den klart tyngs­te bol­ken i Gjer­des kom­pen­di­um drei­er seg om sam­liv og sek­su­ali­tet. Her frem­mer Gjer­de syn på blant annet ek­te­skap, kjønns­rol­ler og ho­mo­fi­li som er i tråd med Mi­sjons­sam­ban­dets pro­fil.

Men her fin­nes også et av­snitt med tit­te­len «Hvor­for blir noen ho­mo­fi­le?». På­stan­den om at ho­mo­fi­li er med­født har ingen «klart å do­ku­men­te­re på en over­be­vi­sen­de måte», iføl­ge Gjer­de.

Han viser til en ut­ta­lel­se fra det ame­ri­kans­ke psy­kiatri­for­bun­det der det blir sagt at mange «fors­ke­re er enige om at sek­su­ell leg­ning for de fles­tes ved­kom­men­de dan­nes i tid­lig alder gjen­nom sam­men­sat­te bio­lo­gis­ke, psy­ko­lo­gis­ke og so­sia­le fak­to­rer». I denne sam­men­hen­gen mener Gjer­de en av de vik­tigs­te me­ka­nis­me­ne vil være inn­læ­ring.

«Rent psy­ko­lo­gisk sett gir nok Char­les W. So­ca­ri­des sin teori om at ho­mo­fi­li skyl­des en skade i bar­nets (gut­tens) tid­ligs­te ut­vik­ling i 2 1/2-3 års al­de­ren, den beste for­kla­rin­gen. Gut­ten knyt­tes så sterkt til moren at han ikke kla­rer å gå inn i den nor­ma­le mas­ku­li­ne gutte­rol­len». Han re­fe­re­rer til den så­kal­te «fjern-far og alt­for-nær-mor-m o­del­len». Andre fak­to­rer som trek­kes fram er er­fa­ring av sek­su­el­le over­grep og over­opp­tatt­het av por­no­gra­fi.

På denne bak­grun­nen mener Gjer­de det er godt håp om å lære seg av med ho­mo­fi­le fø­lel­ser. Re­ori­en­te­rings­te­ra­pi, for­bønn og kris­ten sjele­sorg er noen av hjelpe­mid­le­ne som nev­nes.

Roser mot

Dag­lig leder i Mor­Far­Barn.no, Øi­vind Bene­stad, har i mange år en­ga­sjert seg sterkt i spørs­mål om sek­su­ali­tet og kris­ten tro. Han mener det i dag er «prak­tisk talt ingen fag­folk som tør å skri­ve sak­lig og ny­an­sert om år­sa­ke­ne til ho­mo­fi­li».

- My­te­ne, uvi­ten­he­ten og ens­ret­tin­gen fort­set­ter der­for å råde. Det er po­si­tivt at en lærer på Kvit­sund våger å ta opp te­ma­et, men dess­ver­re har han gjort det på en litt for ube­skyt­tet og bas­tant måte, sier Bene­stad.

På dette om­rå­det mener han man må veie sin ord på gull­vekt og ut­tryk­ke seg så ny­an­sert, ob­jek­tivt og sak­lig som mulig.

- De fles­te fag­folk er enige i at ut­vik­ling av homo­sek­su­el­le fø­lel­ser van­lig­vis skyl­des et kom­plekst sam­spill av psy­ko­lo­gis­ke, so­sia­le, kul­tu­rel­le, fa­mi­liæ­re og mu­li­gens bio­lo­gis­ke fak­to­rer, sier Bene­stad.

- For bom­bas­tisk

Bene­stad er åpen for at noen kan ha en med­født dis­po­si­sjon som gjør at de let­te­re ut­vik­ler homo­sek­su­el­le fø­lel­ser under gitte om­sten­dig­he­ter og på­virk­nin­ger, men mener det er lite som tyder på at visse men­nes­ker er forut­be­stemt til å bli homo­sek­su­el­le fra fød­se­len av. Hvis det skul­le vise seg at dette gjel­der for noen, av­vi­ser han at det gjel­der for alle.

- Å påstå at alle med ho­mo­fi­le fø­lel­ser er født sånn, er både usant og kunn­skaps­løst, sier han.

Han un­der­stre­ker også at hver per­son er unik og at det er umu­lig å sette ut­vik­lin­gen av ho­mo­fi­li på en for­mel som gjel­der alle.

- Hef­tet på Kvit­sund gjør rede for noen fak­to­rer og mu­lig­he­ter, men sier lite om andre veier inn i en homo­sek­su­ell ori­en­te­ring. Den størs­te svak­he­ten ved hef­tet er at fram­stil­lin­gen blir for enkel, be­gren­set og bom­bas­tisk, sier han.

- Når Kvit­sund-hef­tet gir inn­trykk av at alle som øns­ker det, kan endre sin homo­sek­su­el­le til­trek­ning til en he­te­ro­sek­su­ell, er dette en over­dri­vel­se. Det fin­nes rik­tig­nok mange ek­semp­ler på at en­kelt­per­soner har opp­levd en ra­di­kal end­ring, men det fin­nes også mange ek­semp­ler på det mot­sat­te, sier han.

- Ty­de­lig og re­spekt­fullt

Ge­ne­ral­sek­re­tær Øy­vind Ås­land un­der­stre­ker at Mi­sjons­sam­ban­det står fast på sin for­stå­el­se av ho­mo­fi­li og abort og også vil hevde sin rett til å un­der­vi­se om dette på sine sko­ler. Den kon­kre­te saken på Kvit­sund over­la­ter han til rek­tor og sty­ret å hånd­te­re, men han po­eng­te­rer at han har til­lit til at de gjør dette på en skik­ke­lig måte. På ge­ne­relt grunn­lag fram­he­ver han imid­ler­tid at or­ga­ni­sa­sjo­nen ikke har noe of­fi­si­elt syn på hvor­for noen ut­vik­ler ho­mo­fi­le fø­lel­ser.

- Det gir ikke Bi­be­len noe svar på. Når det gjel­der forsk­nin­gen, så gir hel­ler ikke denne noe en­ty­dig svar. Der­med skal vi ikke spe­ku­le­re alt­for mye i hva som er år­sa­ken til ho­mo­fi­li, sier han.

Sam­ti­dig er­kjen­ner han at dette er te­ma­er som gri­per sterkt inni liv­e­ne til unge men­nes­ker.

- Der­for er det utro­lig vik­tig at vi snak­ker om dette med var­som­het og stor re­spekt, sier han.

(Dagen)