Salt fortjener ros for kulturskoletilbudet

Menigheter bør ikke la seg kneble selv om det finnes foreldre som helst ønsker at kristne fellesskap skal holde seg unna offentlige arenaer.

Lørdag kunne vi lese her i avisen at en gruppe foreldre til elever ved Fridalen skole i Bergen er misfornøyd med skolens angivelige bindinger til pinsemenigheten Salt.

Uroen har vært der i flere år. Parallelt har det også vært misnøye knyttet til andre forhold ved skolen. Disse har vært gjenstand for offentlig tilsyn.

Det er positivt, for et dårlig elevmiljø kan ha store negative virkninger. Noen sider ved situasjonen er først og fremst lokale, og bør håndteres lokalt.

Andre sider handler om helt andre ting enn åpen eller skjult religionsutøvelse. Men saken har også noen prinsipielle sider knyttet til religioners plass i samfunnet som fortjener å bli belyst i et større perspektiv.

Bergens Tidende har omtalt forholdene ved skolen i flere omganger, senest i forrige uke. Salt har i flere år drevet kulturskole ved Fridalen, og de har også tilbudt leksehjelp.

Dette er samfunnsnyttig arbeid som menigheten fortjener ros for å utføre. Det er et alvorlig usunnhetstegn ved et samfunn hvis alt skal overlates til det offentlige. Men på Fridalen har kulturtilbudet også vakt negative reaksjoner.

I Bergens Tidende kunne vi lese at dråpen som skal ha fått begeret til å renne over, var da feiringen av Fridalen skoles 80-årsdag fant sted i Forum kino. Der er Salt hovedeier.

Forum kino er en av Bergens mest kjente kulturarenaer, og den ligger drøye to kilometer unna skolen. Det skulle ikke være unaturlig å legge en slik feiring dit. Når dette skaper så sterke reaksjoner, sier det antakelig noe om en oppdemmet misnøye.

Vi skal være varsomme med å mistenkeliggjøre de aktuelle foreldrene. Salt har også justert noen sider ved virksomheten sin.

Men det er verdt å minne om at i en tidligere omtale av foreldrenes misnøye ble det påpekt at det hadde ligget en åpen bibel i et av rommene som ble benyttet til kulturskolens virksomhet.

Det er urovekkende hvis det at det ligger en åpen bibel i et rom i seg selv utgjør et problem.

Her er det nødvendig å minne om at den viktige forskjellen mellom et livssynsnøytralt samfunn og et livssynsåpent samfunn. Det skulle være et gode at en kristen menighet tilbyr seg å drive både musikkopplæring og leksehjelp, blant annet.

På samme måte som det er også er et gode for samfunnet om andre ideelle virksomheter tilbyr tilsvarende hjelp. Det dreier seg altså om frivillige tilbud, dette.

Menighetene som leverer slike tilbud må naturligvis ikke misbruke tilliten de får. Men de må få lov til å fortelle hvem de er. Det bidrar også til klarhet for foreldrenes del, så det er klart hvem som står bak det aktuelle tilbudet.

Skolehus har vært brukt til ulike aktiviteter utenom skolens egen regi gjennom generasjoner her i landet. Det ville være både trist og dumt om vi nå skulle få en praksis hvor kun offentlige aktører kan benytte seg av lokalene.

Det er grunn til å berømme Salt for det samfunnsansvaret menigheten viser ved å engasjere seg slik de har gjort. Det står som et eksempel for andre menigheter.

Det å være et kristent fellesskap handler også om å engasjere seg i det lokalsamfunnet man hører til i, og å være til tjeneste der man kan.

Menigheter bør ikke la seg kneble selv om det finnes foreldre som helst ønsker at kristne fellesskap skal holde seg unna offentlige arenaer.