Så mye er det kirkelige demokratiet verdt
140 menigheter i Den norske kirke har menighetsrådsvalg i år, men har kun fått 2900 kroner hver til å gjennomføre valget.
Menighetsforvalteren i Sofienberg kirke føler seg glemt av sentralkirkelige organer.
Thøger Bjørsvik har nettopp satt opp valgbåsen i menighetskontorene til Sofienberg menighet i Oslo.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Båsen trengte skruer, og selv et såpass moderat innkjøp gjorde et innhogg i bevilgningene menigheten har fått for å gjennomføre valget.
Det meste av valgkampmateriell, plakater og bod er fra valget i 2011. Bjørsvik måtte selv ringe sekretariatet i Dnk for å få logo for årets valg, slik at de slapp å bruke de det stod 2011 på.
- Hasle menighet, som er en av de andre menighetene i Oslo som har valg i år, har bare hatt råd til én annonse. Vi har hatt to. Det blir meget halvhjertet dette her. Ved normale valg er det mye mer trøkk og oppfølging fra sentralkirkelig hold. I år har det ikke vært noen ting. Vi har måttet finne ut av alt på egenhånd. Jeg tror de har glemt både oss og valget, sier han.
Skikkelig valg
Som et ledd i å få økt kontinuitet i menighetsrådene og gjøre det enklere for folk å stille, ble det i 2005 innført en prøveordning der enkelte menigheter har hatt valg på halve menighetsrådet annenhvert år.
Prøveordningen ble forlenget og i år er det 140 menigheter som er med. Dette er ikke et suppleringsvalg, det er helt nye rådsmedlemmer som velges.
Men Kirkerådet har ikke satt av noen midler til å gjennomføre valget. De 2900 kronene som hver menighet får er en ekstrabevilgning fra departementet.
Bjørsvik opplever at ordningen har vært nyttig for Sofienberg. Området opplevde for noen år tilbake stor utskiftning av beboere, menighetsrådet brukte opp alle sine varaer og hadde medlemmer som ikke lenger soknet til menigheten. Dermed var det nyttig å få hyppigere valg.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- I dag er det ikke så stor utskifting av folk. Derfor tror jeg vi kommer til å trekke oss fra ordningen ved neste valg.
Han beklager at valget blir neglisjert.
- De som velges inn nå er like viktige som de som ble valgt i 2011. Dette er ikke annenrangs rådsmedlemmer og de fortjener bedre enn det de får nå, sier han.
Trekker seg
Seniorrådgiver i kirkeordning i Kirkerådet, Anders Backer-Grøndahl Eide, beklager også at situasjonen har blitt slik den nå er.
- Vi fikk en større tildeling av midler i forbindelse med demokratireformen ved valget i 2011 (samt i 2009). En del av kirkeforliket som nå er sluttført er at en tilsvarende tildeling skal komme hvert fjerde år, når det er landsdekkende valg til menighetsråd samt bispedømmeråd og Kirkemøtet. Prøveordningen med valg av halve menighetsrådet annethvert år fra 2005 var kanskje for lite i bevisstheten da demokratireformen ble satt i gang. I år er det derfor ingen stor tildeling. Det er betydelige utfordringer for en menighet å gjennomføre valget uten midler, erkjenner han.
Eide sier prøveordningen med valg av halve menighetsrådet annethvert år tidligere har blitt positivt vurdert. Kirkerådet gjennomførte i 2010 en underveis-evaluering av ordningen. Den viste at 64 prosent av de spurte menighetene mente ordningen burde gjøres permanent. 76 prosent opplevde å få bedre kontinuitet i rådene sine. Kun fire prosent sa de ikke opplevde forskjell. Undersøkelsen ble gjennomført før valget i 2011, da det var midler til gjennomføringen. Stadig flere av menighetene som har vært med i ordningen melder seg nå av.
- Vi er takknemlige for at departementet nå i sommer har funnet muligheten til en liten ekstratildeling til valget, men i praksis er den ikke større enn at den blir mest symbolsk.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Eide sier årets valg ikke er glemt.
- Det er mulig at menighetsrådsvalget 2013 var for lite i bevisstheten da Kirkevalget 2011 ble gjennomført. Man kan i ettertid spørre seg om hele prøveordningen skulle vært avviklet allerede da. Uansett, ordningen ble bestemt videreført frem til 2015, og nå forsøker vi å gjøre det beste ut av situasjonen. Valget er ikke glemt, og innenfor de ressursrammer vi har, forsøker vi å støtte menighetene så godt vi kan.
Må ta på alvor
Leder av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Marianne Aasen fra Arbeiderpartiet, skjønner at 2900 kroner er lite penger.
- Men her må Dnk finne en god måte å gjennomføre dette på. Man må ta dette på alvor når man fordeler penger. Det er alltid krevende å organisere valg som bryter med hovedprinsippet, de færreste får med seg at slike valg gjennomføres. Uansett hvor mye penger man får. Å gjøre valgene kompliserte er med på å heve terskelen for deltagelse, sier hun.
Aasen mener et suppleringsvalg kanskje vill vært det greieste. Men legger til at dette må kirken selv finne ut av.
Dagen
Kirkevalget 2013
Høsten 2013 holdes det menighetsrådsvalg i 140 menigheter.
Disse menighetene er med i en prøveordning der halve menighetsrådet velges annethvert år.
