Rop om hjelp
Vi skal også med frimodighet få legge fram vår nød.
Jesus er i landet omkring Tyrus og Sidon. En kananeisk kvinne fra disse traktene roper til ham i sin nød for sin datter, som var plaget av en ond ånd. «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» Matt. 15.
Jesus møter henne først med taushet, men hun gir ikke opp. Hennes tro vokser i kontakt med Jesus. Hun begynte med å kalle ham Davids sønn, en tittel som så på Jesus som en stor og mektig undergjører.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hun ba om en velgjerning fra en hun trodde var et stort og mektig menneske. Hun endte med å påkalle Jesus som Herre. Kvinnens tro vokser mens hun står overfor ham.
En tro som tilba. Hun begynte med å følge etter, og hun endte på kne. Det begynte som et nødrop, og hun endte med bønn. «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Underet skjedde. Datteren ble frisk.
Vi skal også med frimodighet få legge fram vår nød. Og ofte kan det dryge med svaret vi forventer. De fleste opplever tider med samme behov for å rope til Gud. Det kan være sykdom, prøvelser eller andre tunge og vanskelige ting. Slik skal også vi få påkalle ham.
«Den ringeste småting som kommer i din vei, Å, si det til Jesus, så vil han hjelpe deg! Nei, intet er for lite din Frelser å betro, Å, si det kun til Jesus Så får ditt hjerte ro!» M. Wiel-Øjerholm.
