Rødgrønn defaitisme

Det er de siste ukene meldt om en betydelig økning i talibanangrepene på de norske soldatene i det nordlige Afghanistan. Men i stedenfor å vise de norske soldatene skikkelig solidaritet i en så livstruende situasjon rykker SVs Heikki Holmås ut og krever de norske soldatene hjemkalt. Det er en rystende krenkelse av normal anstendighet i krig. Og det bør føre til at SV nå må ut av regjeringen.

Det er et franskinspirert fremmedord, defaitisme, som tradisjonelt brukes om den holdningen SV-politikeren her gir uttrykk for. Fremmedordet betegner svikefulle holdninger under militær krig på liv og død. Holdningene er ofte basert på nederlagstro og slapp vilje til å gi opp. Og alvoret i saken kommer til uttrykk ved at defaitister under begge de to verdenskrigene igjen og igjen ble dømt for sin defaitisme.
Men i vår tid er bevisstheten om det skammelige og svikefulle ved defaitisme blitt uhyggelig svak. Derimot er viljen til å lide nederlag og gi opp blitt desto sterkere. Parallelt med denne tendensen er det franskinspirerte fremmedordet antagelig gått mer eller mindre ut av bruk, slik at nye generasjoner kanskje ikke en gang vet hva ordet betyr, lenger.
Når Heikki Holmås, i samme uke som norske soldater simpelthen hver dag må kjempe for livet i kamp mot Talibans dødelige islamister, hevder at konflikten ikke kan løses med militære midler og at de norske soldatene derfor bør kalles hjem, er det nærmest et lærebokeksempel på ynkelig og skammelig defaitisme.
For vi har ikke sendt de norske soldatene til Afghanistan for at de skal gi opp og tape krigen mot Taliban. Men vi har sendt dem for at de skal vinne, og for at de skal sørge for at Taliban ikke greier å gjenvinne makten i det asiatiske fjellandet. Det er på vegne av hele Norge disse soldatene nå daglig risikerer livet i Afghanbistan.
Da er det skammelig uanstendig å falle dem i ryggen ved å beskrive innsatsen de gjø,r som på forhånd mislykket og umulig. Det er uhyggelig demotiverende for enkeltsoldater å få beskjed om at det livet de er villig til å ofre, i virkeligheten er et bortkastet offer. Og det er ekstra ille at denne defaitistiske demotiveringen kommer fra et parti som sitter i regjeringen.
Derfor illustrerer denne SV-uttalelsen først og fremst hvor grundig uakseptabel SVs plass i regjeringen nå er blitt. Det burde ikke gå an å ha et defaitistisk parti i en regjering som har full moralsk og folkerettslig ryggdekning for deltagelsen i Afghanistan. Faktisk vil mangelen på mottiltak mot SV-politikernes defaitisme fra statsministerens side gradvis utløse et spørsmål etter regjeringsledelsens egen anstendighet og solidaritet med de norske soldatene i Afghanistan.
For skal et menneske med vitende og vilje være rede vi til å ofre livet i kamp for et formål, bør det være et minstekrav at man har et mest mulig solid ankerfeste for bevisstheten om at det virkelig er et moralsk høyverdig formål man kjemper for. Men det er dette ankerfestet man svekker og bryter ned, når man rykker ut med uansvarlig defaitisme.