Retten til å skifte tro

I disse dager går folk i fakkeltog for forfulgte kristne i en rekke norske byer. Det som begynte som et initiativ fra en frikirke i Oslo i 2007, er nå blitt en fast felleskristen tradisjon og en fin, årlig anledning til å tale de forfulgtes sak.

I år er retten til å skifte tro tema for fakkeltogene. Dette er en rettighet som er nedfelt iFNs verdenserklæring om menneskerettigheter fra 1948, så vel som i flere internasjonale og regionale konvensjoner. Religionsfriheten omfatter ikke bare retten til å tro og gi uttrykk for sin tro, men også å la være å tro og å skifte tro.

Konvensjonene til tross skaper brudd på trosfriheten store problemer for mennesker i en rekke land. Ett eksempel erVietnam, der nymovendte kristne blir forsøkt presset tilbake til buddhisme eller tradisjonell fedretro. Et annet erIndia, der nasjonalistiske hindu-fundamentalister brutalt forfølger konvertitter.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Retten til å skifte tro har ikke minst vært omstridt i den muslimske verden. Denne motstanden var tydelig i forarbeidet til FNs verdenserklæring. Og den er senere blitt forsøkt undergravd blant annet gjennom Organisasjonen for islamsk samarbeids virksomhet i FN-systemet. Ifølge islamsk sharialovgivning er konvertering forbudt. I praksis blir retten til å skifte tro derfor ikke respektert i de fleste muslimske land.

Les:Lettere å være muslim i Europa

For konvertittene betyr dette at de ofte kan regne med svært tøffe reaksjoner, både fra staten, lokalsamfunnet og familien. Blant de verste landene erSaud-Arabia ogIran, som fakkelaksjonene retter særlig søkelys mot i år. Siden i fjor er over 200 kristne med muslimsk bakgrunn blitt arrestert i Iran. Mange forteller om tortur i fengslene. Særlig er de kristne lederne i landet under et voldsomt press.

Les:Savner muslimske støttespillere

I de fleste land iMidtøsten blir konvertittenes problemer forsterket ved at de ikke får lov til å endre religiøs ID i de obligatoriske, nasjonale ID-kortene sine. Hvis de konverterer til en annen tro, må de fortsatt stå registrert som muslimer. Dette får store konsekvenser i forbindelse med blant annet arv, ekteskapsinngåelse og barnas skolegang. I boken «Identity Crisis» skriver den britiske forfatteren Jonathan Andrews, som Dagen intervjuet tidligere i høst, om hvordan ID-kortene undertrykker og splitter befolkningen.

Les:Dette kortet splitter Midtøsten

I forbindelse med de store vekkelsene blant muslimer i Iran og Algerie, har det lenge blitt ropt høyt om forfølgelse og brudd på trosfriheten. Denne kampen er ikke over. Det er i den forbindelse et stort paradoks at norske innvandringsmyndigheter fortsetter å sende konvertitter til bake til Iran, tilsynelatende mot bedre vitende.

Les:Muslimer på flukt finner Jesus

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Nå er en ny vekkelse på gang, blant muslimske flyktninger fraSyria. Fra kirker i alle Syrias naboland meldes det samme: Et stort antall muslimer har kommet til tro på Jesus de siste par årene. For de lokale kirkene er dette både en glede og hardt arbeid: De må ta vare på alle de nye konvertittene og hjelpe dem til å bli grunnfestet i troen, så de ikke senere faller fra. For den verdensvide kirke betyr denne nye vekkelsen at vi utfordres til å støtte dem i bønn og med materiell hjelp, men også at vi står med dem i kampen for retten til å skifte tro.

Les:Misjon midt i flyktningstrømmen