Religiøse foreninger går mest tilbake

Misjonsforeninger og andre kristne lag står for den største tilbakegangen i frivillig sektor fra 1999 til 2009, viser Hordalandsundersøkelsen.

- I forrige undersøkelse var det 990 religiøse lag og foreninger. Over 400 av disse er borte. Men det har kommet vel 200 nye, sier forskningskoordinator Kristin Strømsnes til Dagen.
Hun er ansatt ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor på Universitetet i Bergen.
Bergen og 16 landkommuner er med i undersøkelsen, og nedgangen er særlig tydelig i landkommunene.
Endringer i kategorien religiøse lag og foreninger står for 42 prosent av netto tilbakegang for frivillig sektor i tiårsperioden. Generelt er det slik at syv frivillige foreninger legges ned samtidig som det opprettes fem nye.

Nye religioner

Reduksjonen i de religiøse lagene følger en langvarig trend, men er ikke minst tydelig i den fjerde Hordalandsundersøkelsen.
- Det som popper mest frem er ulike typer for nærmiljøorganisering, velforeninger og lignende. Nærmiljø og idrett får flere nye lag enn det som legges ned, sier Strømsnes.
Religionskategorien endrer innhold. Det er få ny misjonsforeninger som etableres i denne perioden, samtidig som det dannes flere organisasjoner i tilknytning til frikirker og til minoritetsreligioner som islam.
- Av de overlevende religiøse lagene fra forrige undersøkelse er det 61 prosent som rapporterer om tilbakegang i medlemstallet, mens det er 19 prosent som sier at det er stabilt og 19 prosent som melder om fremgang.
Strømsnes sier at det også er færre som gjør en innsats i frivillig sektor. Det er derfor samsvar mellom det man ser på organisasjonsnivå i forhold til det man ser på individnivå.

Mer fra hver giver

Antall husstander som gir gaver til religiøse lag har gått ned, samtidig som gjennomsnittsbeløpet per enkeltperson har gått opp.
- Nedgangen i antall religiøse lag skyldes konkret om at folk blir eldre og at det er lite nyrekruttering. Men det handler også om generelle sekulariseringstendenser, at det religiøse taper terreng i samfunnet, sier Strømsnes.

Landsundersøkelse

Forsker Karl Henrik Sivesind ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo opplyser at det for første gang også er gjort undersøkelser på landsbasis i syv landsdeler og på tre kommunestørrelser.
- I Hordaland utgjør tros- og livssynsorganisasjoner 14 prosent av alle lokale lag og foreninger som er kartlagt. I resten av landet er den tilsvarende andelen 12 prosent. Utbredelsen av religiøse lokale lag og foreninger ser altså ut til å være sterkere i Hordaland enn i resten av landet, sier Sivesund.
Det er ikke direkte sammenlignbare tall fra tidligere år for resten av landet, så man vet ikke hvor sterk nedgangen har vært der.
- Det virker imidlertid rimelig å tro at områder med den største tettheten av tros- og livssynsorganisasjoner, slik som Hordaland, også har hatt den raskeste nedgangen.
Sivesund sier at antall medlemmer i religiøse organisasjoner ligger omtrent på samme nivå i 2009 som i 1997. Minoriteter med bakgrunn fra Afrika og Asia, særlig førstegenerasjon, er sterkt overrepresentert som medlemmer i tros- og livssynsorganisasjoner og er dermed med på å holde medlemsandelen oppe, sier han.

Fakta: Hordalandsundersøkelsen

• Rapporten «Organisasjonene i Hordaland 1999-2009» er skrevet av Kristin Strømsnes, Dag Wollebæk og Dag Arne Christensen
• Har undersøkt og sammenlignet frivillige lag og organisasjoner i 17 kommuner i Hordaland.
DAGEN