Reis heller til Syria

Hva i all verden er vitsen med å forsøke å ta seg til Gaza sjøveien forbi det israelske militæret, når man helt lovlig og fredelig kan krysse den åpne grensen mellom Egypt og Gaza?

Aksjonen Ships to Gaza har - for å si det forsiktig - ikke akkurat hatt noen drømmestart på årets raid. For det første har aksjonsbåtene blitt stadig færre. Opprinnelig var det snakk om at 50 båter skulle sette kursen mot Gaza. Nå består den såkalte flotiljen av bare ti farkoster.
Og i skrivende stund har ingen av båtene engang klart å komme seg ut at havnebassenget ved Aten. For mens de ligger til kai i den kriserammede greske hovedstaden så oppdages stadig nye mekaniske problemer på båtene som er tenkt brukt til å bryte den israelske Gaza-blokaden.
Hovedskipet Juliano har fått problemer med propellakslingen. Et irsk skip har også trøbbel med propellen. Et amerikansk fartøy har oppdaget en mutter i drivstoffledningen.
Som om ikke det var nok har et annet av skipene fått problemer med forsikringen. Og ingen av dem har fått grekernes tillatelse til å forlate havnen.
Det faktum at Ships to Gaza nå sliter både med oppslutning og gjennomføring overrasker ikke oss. For en så meningsløs aksjon som dette skal man nemlig lete svært lenge etter.
Det er ingen humanitær krise på Gaza-stripen. Men hvis aksjonistene virkelig vil gi milde gaver til befolkningen i det Hamas-kontrollerte området, kunne de jo heller ha fraktet varene sine over den åpne grensen mellom Egypt og Gaza. Eller de kunne ha takket ja til Israels tilbud om å losse frakten i Ashdod og få den transportert på en sivilisert måte over grenseposten mellom Israel og Gaza-stripen.
Men det har aksjonistene altså sagt nei til. For den såkalte nødhjelpen er bare et skalkeskjul. Den virkelige hensikten med aksjonen er å søke konfrontasjon med det israelske militæret. Akkurat som i fjor.
I år har det kommet til et viktig tilleggsmoment som gjør aksjonistenes prioriteringer enda mer uforståelige. Denne våren har vært preget av en rekke dramatiske frihetskamper i den arabiske verden. Diktatorene i land som Tunisia og Egypt har blitt tvunget til å gå av. I andre land, ikke minst i Syria, må demokratiforkjempere bøte med livet i kampen mot despotene.
Hvis man virkelig ville gjort en substansiell innsats mot urett og undertrykkelse, så kunne båtene ha valgt seile mot Syria. Men Ships to Gaza-aksjonistenes reaksjon på den arabiske våren er altså planlegging av et raid som ikke vil ha noen annen effekt enn å styrke et av Midtøstens aller mest undertrykkende regimer, de islamistiske Hamas-myndighetene.
Men nå er det altså tvil om det blir noe av prosjektet i det hele tatt. Til og med de norske flotiljedeltagerne vurderer nå ifølge VG om de skal reise hjem.
Så da kommer kanskje altså de to stortingsrepresentantene Aksel Hagen og Stine Renate Håheim tilbake igjen uten å bli arrestert av israelske marinestyrker.
Om ikke annet så har de i hvert fall fått lagt igjen noen turistkroner i Hellas, noe som sikkert er kjærkommet i en vanskelig tid for grekerne.
Og alle var enig om at det hadde vært en hyggelig tur.