Regjeringen tar kampen mot skadelige skikker som krenker jenter

Vi må være tydelige på at religion ikke kan, og ikke bør, brukes som unnskyldning for å utføre skadelige praksiser, som for eksempel barneekteskap eller kjønnslemlestelse.

Utviklingen over store deler av verden viser at det i høyeste grad fortsatt er behov for å markere 8. mars. Kvinners rettigheter er under press mange steder. Regjeringen øker nå innsatsen for å bekjempe barneekteskap, kjønnslemleste og preferanse for sønner.

Jenter over hele verden opplever å bli verdsatt lavere enn gutter. De har dårligere tilgang til mat, helse og utdanning. I noen land må de slutte på skolen fordi de blir gravide, fordi det ikke er tilgang på toaletter på skolen, eller fordi de blir giftet bort. Dagens jenter er morgendagens kvinner.

Vi må derfor ha en livsløpstilnærming til innsatsen for kvinners rettigheter. Diskriminering må bekjempes i alle faser. Blir du merket for livet av overgrep som ung jente kan dette sterkt redusere mulighetene for et verdig liv som voksen.

Skadelige skikker som barneekteskap, kjønnslemlestelse og preferanse for sønner er noen av de alvorligste utslagene av diskriminering av jenter. Skikkene rammer jenters og kvinners helse, kan frata dem muligheten til utdanning og gjør det vanskeligere å delta i samfunns- og arbeidslivet.

Kvinner og jenter underlegges normer som kontrollerer deres selvbestemmelse, handlingsrom og seksualitet. Skadelige skikker forsterker allerede uakseptabel forskjellsbehandling mellom kjønnene.

Vi kan ikke tolerere at 33.000 jenter giftes bort hver dag, at fire millioner jenter utsettes for kjønnslemlestelse hvert år og at preferanse for sønner fører til jenter verdsettes så lavt at de blir forsømt, utsatt for vold og til og med myrdet. Det antas at verden har er et underskudd på 126 millioner jenter og kvinner.

Barneekteskap og kjønnslemlestelse er først og fremst et alvorlig brudd på menneskerettighetene. Men skikkene er også skadelig for samfunnet for øvrig. Jenters tilgang til helse, utdanning og arbeid bidrar til familiers og samfunnenes velferd og utvikling.

Å avskaffe skadelige skikker er derfor av direkte interesse også for gutter og menn, som må inkluderes i arbeidet for kvinners rettigheter.

Bildet er ikke helsvart. Det siste tiåret har andelen jenter utsatt for barneekteskap blitt redusert, fra én av fire til omtrent én av fem, og globalt er det en nedgang i andelen jenter som utsettes for kjønnslemlestelse. Befolkningsveksten i land hvor skikkene er mest utbredt vil allikevel medføre at antallet jenter som rammes vil øke med mindre innsatsen mot overgrepene akselereres.

Det finnes ingen snarvei for å avskaffe skadelige skikker, men vi kjenner veikartet. Kvinners og jenters rettigheter må oppfylles. Vi må stå ved løftet om full likestilling mellom kvinner og menn og aldri vike på at jenter og gutter har samme verdi.

Utfordringene må løses gjennom et bredt spekter av tiltak som spenner fra lovgivning, politikk, endring av normer, utdanning og generelle tiltak for likestilling. Konteksten vil være ulik i forskjellige land, og tiltakene må tilpasses deretter.

Norge har i mange år vært i front internasjonalt i arbeidet mot kjønnslemlestelse, både finansielt og politisk. Det vil vi fortsette med. Regjeringen vil også styrke arbeidet mot barneekteskap og øke oppmerksomheten om preferanse for sønner.

FNs bærekraftsmål 5.3 er å avskaffe skadelige skikker innen 2030. Som bidrag til dette arbeidet, og gitt Norges høye prioritering av jenters og kvinners rettigheter, lanserte jeg i oktober 2019 regjeringens strategi mot skadelige skikker.

Ansvaret for å opprettholde menneskerettighetene og eliminere skadelige skikker hviler på hvert lands regjering. Effektive tiltak krever lokal forankring og eierskap. Norges rolle er å være en konsekvent partner i dette arbeidet og vi vil styrke partnerskapet med både FN og myndigheter og det sivile samfunn i aktuelle land.

Det er avgjørende at lokalbefolkningen selv spiller en aktiv rolle i bekjempelsen av skadelige skikker. Ungdom må inkluderes i arbeidet. Vi må ha dialog og samarbeid med religiøse ledere og trosbaserte organisasjoner som kan spille en konstruktiv rolle.

Vi må være tydelige på at religion ikke kan, og ikke bør, brukes som unnskyldning for å utføre skadelige praksiser, som for eksempel barneekteskap eller kjønnslemlestelse.

Strategien har to hovedspor.

- Det ene er å styrke bistanden gjennom globale programmer i regi av FN målrettet mot de ulike skadelige skikkene, samt å integrere innsats mot skikkene i bistanden til utdanning, helse, likestilling og menneskerettigheter. Norge støtter allerede FNs program mot henholdsvis barneekteskap i 12 land og mot kjønnslemlestelse i 16 land. Programmene har vist gode resultater.

- Det andre sporet er å forsterke Norges politiske pådriverrolle for bekjempelse av skadelige skikker basert på nulltoleranse, på internasjonale arenaer hvor normer og retningslinjer fastsettes.

Dette er særlig viktig innen FN i fora som Menneskerettighetsrådet, Kvinnekommisjonen, Befolkningskommisjonen og FNs komité for sosiale, kulturelle og menneskerettslige spørsmål.

Disse organene vedtar resolusjoner og dokumenter som setter en standard og angir forpliktelser for politikk på nasjonalt nivå. Vi skal også ta opp utfordringene med myndighetene i de landene hvor skadelige skikker er mest utbredt, slik jeg nettopp gjorde i India hvor preferanse for sønner er svært utbredt.

Skadelige skikker har sammensatte årsaker og er et område hvor det trengs mer kunnskap om hva som virker. Regjeringen vil derfor også fremme datainnsamling og forskning for å styrke og kunnskapsgrunnlaget for effektive tiltak.

For å gjennomføre strategien mot skadelige skikker er det satt av 760 millioner kroner for perioden 2020-2023. Dette kommer i tillegg til at Norge har forpliktet seg til å investere 9,6 milliarder kroner i seksuell og reproduktiv helse og rettigheter for perioden 2020-2025 og 1 milliard kroner til arbeidet med beskyttelse mot seksualisert og kjønnsbasert vold.