Regjeringen lovfester retten til barnekoordinator

Flere foreldre til barn med behov for sammensatte tjenester forteller at de må kjempe mot systemet. Vi ønsker at familiene det gjelder skal oppleve et samfunn som stiller opp for dem.

Som en del av Likeverdsreformen KrF fikk gjennomslag for i Granavolden-plattformen, lovfester vi nå retten til en barnekoordinator. Dette vil gjøre møtet med helse- og omsorgstjenestene enklere for familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne.

Å vente et barn med funksjonsnedsettelse kan føre til usikkerhet hos vordende foreldre. Vil samfunnet gi nok støtte? Vil vi klare det? Hvordan blir framtiden? Flere foreldre til barn med behov for sammensatte tjenester forteller at de må kjempe mot systemet. Noen opplever at de ikke får god nok hjelp. Andre føler seg som en byrde.

Dette er både slitsom for dem som står i det, og det kan virke avskrekkende for dem som kanskje venter et barn med nedsatt funksjonsevne. For å bedre kunne sikre hjelp til dem som trenger det, lovfester nå regjeringen retten til en barnekoordinator for familier som har behov for langvarige og sammensatte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester.

Regjeringen vil at blant andre at barnevernet, skolehelsetjenesten, NAV, sosialtjenesten og skolene skal samarbeide tettere og hjelpe hverandre til å gi et godt tilbud til utsatte barn og unge. Kommunen skal samordne tjenestene og familier, og barn med ekstra stort behov skal få sin egen barnekoordinator.

Det er en belastning for familiene når det offentlige ikke snakker sammen og tjenestene ikke ser det store bildet. Det skal være en rød tråd fra skolen og barnehagen og til barnevernet, sosialtjenesten og helse- og omsorgstjenesten.

I tillegg til at rett til barnekoordinator skal gjelde for barn som er født, foreslås det at retten til barnekoordinator skal gjelde for familier som venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne. Retten til barnekoordinator vil dermed inntre allerede under svangerskapet eller når foreldre er tildelt et adoptivbarn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne. Det er en viktig presisering.

Formålet med ordningen er at familier som trenger hjelp skal få hjelp. En hovedutfordring i dag er at det ikke alltid er klart hvem som skal koordinere eller samordne de ulike tjenestene. Regjeringen foreslår derfor å innføre en plikt for kommunen til å samordne samarbeidet mellom de ulike velferdstjenestene. Det er kommunene som er tettest på folks liv og som best kan sikre at tjenestene blir godt samordnet. Kommunene skal også samordne de kommunale tjenestene med tjenester fra fylkeskommunene, staten og private aktører. Barnekoordinatoren skal koordinere det samlede tjenestetilbudet og arbeide for at familien og barnet får de tjenestene de har krav på.

Barna og familiene det gjelder skal oppleve et samfunn som stiller opp, og at de blir ivaretatt og inkludert. I det norske samfunnet skal vi ha bruk for alle, og det jobber vi videre med i Likeverdsreformen.

Vi ønsker at familiene det gjelder skal oppleve et samfunn som stiller opp for dem. Norge skal være et samfunn som gir rom for mangfold og annerledeshet. Dette er likeverd i praksis, og derfor er vi glade for å nå få på plass en barnekoordinator.