Regimet i Iran slår ned på kirkene

Mens verdens øyne er rettet mot det iranske valget, blir kirker tvunget til å stenge.

Iranske kristne er opprørt over at sikkerhetspolitiet har tvunget Assemblies of God-kirken i Teheran til å stenge. Stengingen er symbolsk viktig. Dette er den største farsi-talende kirken i landet. Det er den kirken pastorene Haik Hovsepian, Mehdi Dibaj og Hossein Soodmand, som ble drept tidlig på nittitallet, tilhørte.

Eksil-iraneren Mansour Borji forsøker å vekke internasjonal oppmerksomhet om saken, men føler at den drukner i andre nyheter om arresterte journalister, internettsensur og politiske intriger.

- Stengingen ville trolig ha kommet uansett, men regimet valgte nok tidspunktet med omhu, sier Borji, som er pastor i en iransk menighet i London og en av lederne i Article 18, en organisasjon som jobber for religionsfrihet i Iran.

Verre enn noen gang

Presset på kirkene har økt hele tiden siden revolusjonen for 30 år siden, men Mansour Borji beskriver de siste par årene som særlig ille.

- Mange kirker er blitt stengt, og kirkelige eiendommer er blitt konfiskert. Kristne ledere er blitt arrestert over hele landet. Andre er blitt presset til å forlate tjenesten. Folk blir sultefóret på Guds ord, fordi regimet ikke tillater at det blir publisert bibler og kristen litteratur.

For de kirkene som fremdeles får lov til å holde åpent, er det blitt stadig flere begrensninger på når de kan ha gudstjenester.

- Først fikk mange forbud mot å ha gudstjenester på fredager, som er offisiell fridag. Mange steder får de nå bare ha en kort gudstjeneste på søndag. Den siste måneden har mange ikke fått lov til dét en gang.

Stopper møter på morsmålet

I det siste har regimet slått hardt ned på farsi-talende gudstjenester.

- Grunnen er åpenlys. Når det er gudstjeneste på farsi, kan alle iranere forstå hva som blir sagt.

Det var denne kampanjen mot farsi-gudstjenester som rammet Assemblies of God-kirken.

- Kirken ble ikke beordret til å stenge, men ble truet med det hvis de ikke sluttet å forkynne på farsi. Dét ville ikke kirkens ledelse gå med på. De sto fast på retten til å holde gudstjenester.

- For å legge enda mer press på menigheten, ble den ene pastoren, Robert Asseriyan, arrestert 21. mai. Dagen etter valgte ledelsen å stenge kirken selv. De plasserte en lapp på kirkedøren der de bad folk holde seg unna, for å unngå enda flere arrestasjoner.

Pastor Aseri er nå i Evin-fengselet i Teheran. Han har ikke fått adgang til advokat og har heller ikke fått møte familien.

- Han har kun fått lov til å snakke kort med dem i telefonen, sier Borji. - Vi er veldig bekymret for tilstanden hans.

Trussel mot nasjonen

- Kort fortalt slår regimet ned på alt som kan bidra til at kirkene vokser, oppsummerer Borji.

Paradokset er at kirkene vokser likevel.

- De siste årene har det skjedd en makeløs vekst. Før var det kirker bare i de store byene. I dag er det kirker i de mest avsidesliggende provinsene.

- Hvorfor ser de på alle andre religioner enn shia-islam som en trussel?

- Irans øverste religiøse og politiske leder, Ali Khamenei, holdt for noen år siden en tale i den hellige byen Qom. Her sa han at Iran hviler på to søyler: folkets tro på shia-islam og folkets støtte til regimet. Alt som kunne rokke ved disse søylene, truer den nasjonale sikkerheten.

- Mange av de kristne som er arrester blir nettopp anklaget for å være en trussel mot nasjonens sikkerhet, sier Borji.

Tror på oppmerksomhet

- Hva kan norske kristne gjøre for dem?

- Når vi stiller kristne i Iran dette spørsmålet, vil de alltid svare at vi må be for dem. Men etter hvert som man ber, kan man gjerne adoptere en eller to saker og bli en stemme for disse.

Mansour Borji har tro på internasjonalt press.

- Regimet har ikke råd til å ignorere det internasjonale samfunnet. De er opptatt av hvordan de blir fremstilt. Dette så vi blant annet i saken om dødsdømte pastor Nadarkhani som ble løslatt. dagen