Reell makt er ingen følelse

Det er min klare oppfatning at rammebetingelsene er endret siden landsmøtevedtaket. Både KrF og Venstre er nær sperregrensen. Begge disse partiene har mistet mange velgere. Sentrumsalternativet er i inneværende fireårsperiode nærmest ikke-eksisterende. Men vi har borgerlig flertall.

Les flere nyheter og debattinnlegg som omhandlerpolitikk - Kristelig Folkeparti -Venstre -Fremskrittspartiet ogHøyre.

------

KrFs valgresultat var skuffende for alle som er glade i partiet. Nå er det viktig at vi ikke med en gang låser oss til faste posisjoner og tyr til enkle forklaringer på hvorfor det gikk som det gikk. Jeg tror det er flere årsaker til at KrF fikk færre stemmer enn ventet, og vil gjerne bidra i en ordentlig samtale om dette med sikte på å gjøre et bedre valg i 2021.

Når det gjelder den umiddelbare politiske situasjonen, er jeg glad for at debatten om regjeringssamarbeid er reist. Kristelig Folkeparti er et parti som ønsker innflytelse. Derfor er det naturlig for oss å søke regjeringsmakt der det er mulig. Slik kan vi få gjennomslag for mer av politikken vår.

Samtidig må vi tenke nøye gjennom hvilken risiko vi løper ved å knytte oss til en regjeringskoalisjon. I etterkant av valget har det både i tradisjonelle medier og i sosiale medier kommet mange interessante refleksjoner om hvilken vei KrF bør velge. Først og fremst vil jeg si at vi må tåle å ta de vanskelige samtalene. Jeg opplever nok at det har blitt lagt litt lokk på dette temaet i KrF, kanskje fordi vi vet at det finnes ulike syn både i partiapparatet og blant velgerne.

Inntrykket man kan sitte igjen med, er at debatten om mulig regjeringsdeltakelse ikke er ønsket. Etter min mening er det ikke tvil om at landsstyret nærmest «kuppet» landsmøtet og fikk støtte til vedtaket sitt uten noen form for reell debatt.

Var dette smart? Neppe. Men vi må samtidig erkjenne at få tok til motmæle, og at landsmøtet dermed fattet et vedtak som vi må leve med konsekvensene av.

Det er ikke vanskelig å forstå at noen vil oppleve det som løftebrudd dersom KrF nå skulle gå inn i en regjering med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Mange brukte mye tid i valgkampen på å forklare KrFs posisjon, og ikke minst på hvorfor landsmøtet sa at vi ikke skulle i regjering med Frp. Jeg synes likevel fylkesleder Trude Brosvik i Sogn og Fjordane går over streken når hun i Dagen tirsdag beskylder oss som ønsker KrF regjering med de nevnte partiene som løgnere.

Dette er en tåpelig beskyldning, og et spark langt under beltestedet. Samtidig viser vel denne uttalelsen nettopp mye av problemet i KrF. Debatten blir for mye preget følelser og for lite av realpolitiske argumenter.

For når påstander om kakepynt og at vi lar oss kjøpe for taburettenes skyld blir brukt som argument for å si nei til en borgerlig firepartiregjering, da utøves det en hersketeknikk som vi burde holde oss for god til.

Det er min klare oppfatning at rammebetingelsene er endret siden landsmøtevedtaket. Både KrF og Venstre er nær sperregrensen. Begge disse partiene har mistet mange velgere. Sentrumsalternativet er i inneværende fireårsperiode nærmest ikke-eksisterende. Men vi har borgerlig flertall.

Da må vi tåle at det stilles spørsmål om landsmøtevedtaket er strategisk riktig, sett i ettertid. Jeg er ganske sikker på at svært mange av velgerne våre aksepterer en korrigering av landsmøtevedtaket som en konsekvens av valgresultatet.

Vi kan være enige om én ting: Vi står på KrFs program. Dette programmet bygger på bibelske verdier der menneskeverd, nestekjærlighet og respekt for skaperverket gjennomsyrer våre holdninger. Men for å få gjennomslag for sakene våre må vi altså være innenfor, og ikke utenfor. Det er og blir mitt hovedanliggende. Vi må søke makt.

12 år uten regjeringsmakt er lenge. Stortinget skal behandle tunge og viktige saker de neste fire årene. En regjering uten KrF vil lett kunne finne støtte for sitt syn med andre opposisjonspartier. KrF kan nok bli hørt, men ikke tatt hensyn til.

Derfor er det strategisk viktig at vi søker å gå inn i regjering nå. Selvsagt etter forhandlinger, for å sikre mest mulig gjennomslag. Da blir det mer KrF-politikk og litt mindre av de andre tre partienes politikk.

Jeg kan ikke uttale meg om stemningen i andre lokallag. Men i Bergen, som har et av de største lokallagene i KrF, mistet vi altså 2.200 stemmer. Grunnen kjenner vi ikke ennå, vi kan bare spekulere. Men jeg har aldri fått så mange henvendelser om regjeringssamarbeid som nå. Om det er symptomatisk for hele landet vet jeg ikke.

-----

Les flere nyheter og debattinnlegg som omhandlerpolitikk - Kristelig Folkeparti -Venstre -Fremskrittspartiet ogHøyre.

Mer om KrF: