Radikal og balansert
Misjon blir gjerne omtalt som de brennende hjerters sak. Dette fremhevet blant andre daværende Bjørgvin-biskop Ole D. Hagesæther sist gang Det Norske Misjonsselskap var samlet til ordinær generalforsamling, i Bergen i 2008. Nå sier gjenvalgt landsstyreleder Kari Skår Sørheim at de tre første årene i vervet har gitt henne lyst til å våge mer sammen med resten av organisasjonen. Drivkraften som ligger bak misjonsvirksomheten må være sterk nok til å tåle motgang. I en tid med nedskjæringer og omstrukturering må ikke radikaliteten bli kvalt av de nødvendige hensynene en tar. I et misjonsstrategisk perspektiv må ikke risikoviljen bli erstattet av resignasjon.
For å bygge for fremtiden er det derfor avgjørende at man både beholder den radikaliteten som en gang skapte pionerbevegelser, samtidig som man tar på dypeste alvor den balansen som er bygget på Bibelens samlede vitnesbyrd. For den radikale kan ord som balanse gi inntrykk av stans i fremdriften, mens realiteten er at den mest frimodige radikaliteten som regel får nokså kort levetid om den ikke blir balansert.
«Om du ikke er radikal når du er ung, har du ikke hjerte. Om du ikke er konservativ når du er gammel, har du ikke hjerne», er det noe som heter. I ungdommen blir virkeligheten gjerne oppfattet som mer svart eller hvit, mens nyansene effektivt hindrer slik tenkning når man blir eldre. Dette gjelder også i misjonen. Derfor er det krevende for en organisasjon som NMS å måtte foreta smertefulle endringer i et arbeid man over lang tid har blitt glad i. Og NMS er så langt fra alene i denne situasjonen. Kravene til sunn forvaltning er viktige bidrag til fremtidig drift, og må ikke forstås i konflikt med den pionerånd som lå til grunn for både NMS og andre beslektede organisasjoner.
«Jeg skriver til dere unge fordi dere er sterke», leser vi i 1. Joh 2. Ungdommelig styrke er i mange situasjoner et avgjørende bidrag til utføringen av misjonsbefalingen. Men denne radikaliteten kan ikke leve alene. Det bildet Johannes tegner er ikke av en stillingskrig hvor de ivrige ungdommene må kjempe mot de restriktive eldre. Tvert imot beskriver han en samlet styrke som er mer virksom enn den de unge og de eldre kan mobilisere hver for seg. Sannheten består som regel av flere elementer, og det er en misforstått radikalitet som ikke vil innse dette. Å være radikal handler dypest sett ikke om å være ekstrem eller ytterliggående, men å gå til roten, til opprinnelsen for å finne kilden til liv - for kristne bevegelsers vedkommende i Bibelen.
Radikale bevegelser merker som regel etter relativt kort tid at noen justeringer er nødvendig. Faren som lurer i andre enden av skalaen er når nyanserikdommen blir så kompleks at ethvert initiativ faller i møte med det bestående. Den utfordringen gjelder neppe spesielt mye for NMS i forhold til andre, og den gjelder slett ikke bare organisasjoner som ble etablert på 1800-tallet.
Å beholde radikaliteten og samtidig ivareta helheten er i virkeligheten den sikreste veien til å utføre misjonsbefalingen. Også når denne veien er krevende å gå.
