Radikal kjønnsideologi er et angrep på samfunnets normer

Hensikten med radikal kjønnsideologi er at hele vår kultur skal bli «queer». Det er den heteroseksuelle majoritetskulturen som skal bekjempes.

Ingvild Endestad, leder for Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, også kalt Fri, fremholder i en debattartikkel i Dagbladet den 20. desember at hun for første gang har måttet forsvare Fri mot anklager om pedofili. Anklagene har kommet i et omfang Endestad aldri tidligere har sett.

Men det er ikke bare snakk om pedofilianklager. Endestad, som antyder at anklagene har kommet fra et av regjeringspartiene, nærmere bestemt fra Kristelig Folkeparti, nevner også «personkarakteristikker». Årsaken til anklagene er representantforslagene som Arbeiderpartiet og Miljøpartiet de grønne la frem for Stortinget den 11. desember for å styrke «kjønns- og seksualitetsmangfold».

Etter den dramatiske innledningen om pedofilianklager og personhets tar Endestad opp fire av de totalt 20 representantforslagene fra Arbeiderpartiet og MDG. Endestad nevner styrking av arbeidet mot hatkriminalitet, forbud mot konverteringsterapi, helsetilbud til transpersoner og styrking av Rosa kompetanses undervisning til «blant annet skoleansatte, politi og helsetjeneste».

I virkeligheten gikk det sistnevnte forslaget ut på å styrke Rosa kompetanses undervisning i arbeidslivet, innen helsevesenet, i skolen, i barnehagene, innen politiet og på asylmottak. De øvrige forslagene, som at nye læreplaner for grunnskolen og videregående skole skal inneholde kompetansemål i normkritikk, positive seksuelle relasjoner, transtematikk, seksuelle minoriteter og relasjonsminoriteter, innføring av kjønnsnøytrale toaletter og garderober i alle nye skolebygg og offentlige institusjoner, innføring av et «tredje» kjønn og opphevelse av Rikshospitalets monopol på behandling av kjønnsdysfori, velger Endestad å ikke kommentere.

At flere av forslagene, som forslaget om forbud mot konverteringsterapi, også medfører en innskrenkning av ytringsfriheten, omtales heller ikke. Ifølge Endestad har debatten handlet om feilinformasjon og grove påstander som ikke har rot i virkeligheten.

Kilden til feilinformasjonen er, skriver Endestad, oppropet «Ja til tokjønnsmodellen – Nei til radikal kjønnsideologi», et opprop som sier nei til at Foreningen Fri gjennom Rosa kompetanse og Restart skal få undervise i radikal kjønnsideologi i barnehager, skoler og i samfunnet som helhet. Navneoppropet, som i løpet av kort tid fikk over 17 000 underskrifter, er således rettet mot den kjønnsideologiske indoktrinering som er planlagt i regi av Fri.

I oppropet, som ble overlevert til stortingspresidenten den 10. desember, motiveres motstanden mot Fris undervisning med at den ikke tar hensyn til biologi og bidrar til økt forvirring blant barn og unge, spesielt på bakgrunn av den økende trenden med barn og ungdommer som opplever at de er født i «feil kropp».

Det uttrykkes også bekymring for konsekvensene av at et omfattende undervisningsprosjekt, som er rettet mot hele befolkningen, går ut på å bryte ned tradisjonelle og kulturelle normer. I tillegg blir det slått fast at en slik ideologisk farget undervisning ikke er i samsvar med opplæringslovens prinsipp om objektiv, kritisk og pluralistisk formidling.

Det er altså disse innvendingene mot den undervisning som planlegges i regi av Rosa kompetanse og Restart, som av Endestad blir betegnet som «feilinformasjon og grove påstander som ikke har rot i virkeligheten». Oppropet er undertegnet av psykologspesialist Marit Johanne Bruset, psykiater Øyvind Hasting, psykiatrisk sykepleier Ola Movinkel, styrerepresentant i GENID, Marit Rønstad, Truls Olufsen-Mehus, KrF Hammerfest, og Tonje Gjevjon, lesbisk kvinnesakskvinne.

Endestad på den annen side påstår feilaktig at de sentrale personene bak oppropet er KrFs ordførerkandidat i Hammerfest, Truls Olufsen-Mehus og en ikke navngitt person som «mener» at Fri og Rosa Kompetanse fungerer som «en trojansk hest for pedofile inn til barn». For Endestad føles det derfor «nedverdigende og absurd» å måtte bruke krefter på å motbevise påstander, som er «så langt fra den virkeligheten» Endestad «står for».

I stedet for å argumentere mot påstått «feilinformasjon og grove påstander», velger Endestad å trekke frem at Olufsen-Mehus i tillegg til å starte oppropet har publisert videoer med «grove feilbeskrivelser» av Fri og Rosa kompetanse, som at Rosa kompetanse underviser barn i sexaktiviteter. Like fullt lar Endestad denne «grove feilbeskrivelsen» stå uten en forklarende anmerkning.

En av de «verste» uttalelsene i videoen, som Endestad «ikke klarer å la stå uimotsagt», er derimot at Olufsen-Mehus beskriver «interkjønndiagnoser» som «feil på kromosomet på kjønnsorganet». Dette er ikke bare en feilaktig beskrivelse av hva interkjønn er, anser Endestad, det er også en stigmatiserende beskrivelse av barn som kan være i en sårbar situasjon. I henhold til Endestad er det «ubehagelig å høre folkevalgte», særlig fra KrF, beskrive kroppslige variasjoner hos mennesker som «feil».

Det er i dag allment kjent at representanter for gruppen med DSD-diagnoser, det vil si avvikende kjønnsutvikling, protesterer mot å bli utnyttet som et bevis på at det eksisterer mer enn to kjønn. Endestad benytter således selv en misvisende beskrivelse når hun benevner personer med DSD diagnoser som «interkjønn».

Tatt i betraktning at Fri samtidig hevder at barn og ungdom kan være født i «feil kropp», er det vanskelig å forstå Endestads voldsomme indignasjon. Kromosomfeil er ikke et ukjent begrep innen medisinsk genetikk. Å hevde at barn og ungdommer er født i «feil kropp», og at det eksisterer mer enn to kjønn, strider mot normal fornuft.

Til tross for tydelige tegn på det motsatte gjør Endestad gjeldende at hun ikke er en motstander av debatt. Det skal være lov å diskutere viktige verdispørsmål om en debatt har «rot i virkeligheten». Stemples på den annen side meningsmotstandere som farlige og ilegges falske meninger og handlinger, blir verdidebatten etter Endestads mening en «verdiløs» debatt. Problemet er vel snarere, som vi ser det, at Endestad gjennom bruk av stråmenn og sofistiske gjendrivelser, gjør sitt ytterste for å unngå en saklig debatt.

Er ikke Endestads utfall mot KrF og Olufsen-Mehus ganske enkelt et forsøk på å flytte fokus bort fra Fris politikk? Oppropet «Ja til tokjønnsmodellen – Nei til radikal kjønnsideologi» kan ikke avskrives som «udokumenterte og falske holdninger eller handlinger».

Å henvise til stortingsrepresentanters «fulle mailbokser med grumsete innlegg», udokumenterte pedofilianklagelser og en uttalelse av Olufsen-Mehus i en video, kan ikke beskrives som noe annet enn en avledningsmanøver.

Radikal kjønnsideologi er et angrep på samfunnets etablerte normer. Hensikten med radikal kjønnsideologi er at hele vår kultur skal bli «queer». Det er den heteroseksuelle majoritetskulturen som skal bekjempes. I tillegg går queer- eller skeivaktivismen ut over både kvinners og homoseksuelles likestilling og rettigheter. Dette er noe Ingvild Endestad og Fri helst vil forbigå i stillhet.