Pussy Riot-sak viser en splittet russisk kirke

Putin-protesten til punkerne i Pussy Riot opprørte mange kristne russere, men mange støtter også de tre kvinnene. Saken avdekker en dyp splittelse om kirkens politiske rolle.

Dom i saken mot de tre kvinnene i Pussy Riot faller fredag. Musikerne er tiltalt for å ha forstyrret offentlig ro og orden motivert av religiøst hat.

På vei ut av en kirke i Moskva sentrum sukker Nina Lefsjukova når hun får spørsmål om rettssaken mot de tre punkerne. De bør ganske enkelt settes fri, mener hun.


FAKTA OM Pussy Riot:

• Russisk, feministisk punkrockkollektiv dannet i august 2011.
• Består av rundt ti kvinner som opptrer under pseudonym og alltid med strikkede balaklavaer.
• Kjent for sine oppsiktsvekkende proteststunt i Moskva.
• Tre medlemmer av gruppen, Maria Aljokhina, Jekaterina Samutsevitsj og Nadezjda Tolokonnikova, ble pågrepet i mars for å ha tatt seg inn på et område reservert for prester i Vår Frelser-katedralen i Moskva 21. februar.
• Der fremførte de en regimekritisk låt med verselinjer som «Hellige mor, velsignede jomfru, jag Putin ut!». De protesterte mot patriark Kirills støtte til Vladimir Putin i valgkampen. * Rettssaken mot de tre startet 30. juli. De er tiltalt for å ha forstyrret offentlig ro og orden motivert av religiøst hat. Påtalemyndighet har bedt om tre års fengsel. Dom i saken ventes 17. august.

- Jeg ville latt dem gå fri og være i fred, men alle vet at dette har mer med politikk enn religion å gjøre. Det har med myndighetene å gjøre, sier hun og folder sammen sitt blå ortodokse hodeskaut og putter det i en pose.

21. februar i år stormet Maria Aljokhina (24), Nadezjda Tolokonnikova (22) og Jekaterina Samutsevitsj (30) inn i en kirke i Moskva og fremførte en «punkerbønn» om at Vladimir Putin måtte bli fjernet fra makten. Men et par uker senere vant Putin valget, og i mai tok han fatt på sin tredje presidentperiode.


Nære bånd

Rettssaken mot de tre, som risikerer tre års fengsel om de blir funnet skyldig, har skapt stor oppmerksomhet både i utlandet og Russland.


Rettsforfølgelsen av punkerne har provosert mange ortodokse russere. De ser på den som nok et bevis på de tette båndene mellom makteliten og kirkens ledelse, som har tatt til orde for «en guddommelig straff» for de tre kvinnene.


LES OGSÅ:- En skam for et land med verdenskjente humanister


Punkerne sier demonstrasjonen ble gjennomført for å sette søkelys på de stadig sterkere forbindelsene mellom den russisk-ortodokse kirken og det politiske maktsentrumet Kreml.

Samtidig reagerer mange kirkegjengere med forferdelse på protestaksjonen.


- Det de gjorde, er avskyelig. Prestene våre kan snakke om tilgivelse, men det trenger ikke jeg, tordner Ljudmila Tarasova fra Murmansk.


- De burde sendes ut av Russland. De spyttet på oss. De er ikke russere, men svin, raser hun.

Onsdag ble 18 demonstranter pågrepet da de ga uttrykk for støtte til Pussy Riot utenfor Kristus Frelseren-kirken i Moskva, ifølge øyenvitner.


Putin «Guds mirakel»

Halvparten av russerne mener kirken, som ledes av patriark Kirill, har en finger med i innenrikspolitikken, ifølge en fersk meningsmåling.

43 prosent av de spurte mener kirken også blander seg inn i utenrikspolitikken, mens tre av fire mener kirken burde holde seg utenfor politikken.

Mange reagerte sterkt da Kirill før presidentvalget 4. mars beskrev Putin som «et Guds mirakel».

- Når patriarken støtter en politisk sak, mister han noe. Han mister sin autoritet som åndelig leder, sier Aleksej Malasjenko, som jobber ved Carnegie-senteret i Moskva og spesialiserer seg på kirkespørsmål.


LES OGSÅ: Russere ber Gud «korrigere» pønkere


- Han anses for å være på Putins lag, og Pussy Riot-saken viser hvor nært patriarken står Putin, sier han.

Både troende og analytikere mener kirken kan ha vunnet noen flere tilhengere på sin harde linje mot punkerne, særlig i områder utenfor Moskva, selv om de tre kvinnene bedyrer at protesten ikke var rettet mot kirken.

70 prosent av befolkningen i Russland regner seg som russisk-ortodokse kristne. (NTB)