Prinsippgrunnlag ved abort

Abort versus Tabort av et påbegynt liv. Prinsippskille mellom egen versus samfunnets deltakelse i å dømme vedrørende en annens liv. Noen refleksjoner rundt forsvarlige valg vedrørende livsviktige forhold.

Jes.28.(1-)14-18(-22).
Det er alvorlige ord i Jesajas hjerte når han roper ut til folket:
“Hør der for Herrens Ord, dere spottere, dere som hersker over dette folket som er i Jerusalem. For dere har sagt:
Vi har sluttet en pakt med døden og vi har gjort en avtale med dødsriket. Når den susende svøpen farer fram skal den ikke nå oss, for vi har gjort løgnen til vår tilflukt og vi dekker oss under falskhet.
Derfor sier Herre Gud dette:
Se jeg legger en stein til grunnvolll på Sion, en prøvd stein, en kostbar hjørnestein, en fast grunnvoll. Den som tror haster ikke. Jeg skal gjøre rett til målesnor og rettferdighet til loddesnor. Haglet skal feie bort den tilflukten de har av løgnen, vannene skal skylle over skjulestedet. Deres pakt med døden skal ikke bli stående.
Når den susende svøpen farer fram, skal den trampe dere ned. Så ofte som den farer fram, skal den rive dere bort.”

Ingen pakter som ikke er forankret i Guds grunnleggende vesen og er i tråd med hans natur- og livslover, vil kunne bli stående.
Dilemmaet er om mennesket etter Golgata og utfra prinsippet om å ha vært med i sitt hjerte innfor “Kristi Domsstol”, skal kunne dømme om liv og død i sine og evt. andres liv, eller vente på Guds dom på den ytterste dag. Kirken endret gudstilbedelsen fra lørdag til søndag på 300-tallet, sannsynligvis kanskje som uttrykk for valg ang. dette prinsippielle standpunkt.

Jeg møtte i sin tid Børre Knutsen ved flere anledninger på 80-tallet. Hans standpunkt for livet i Guds hånd fra unnfangelsen, var dypt bibelsk og hjertefølt forankret, og han m.fl.- inkl. Per Kørner - betalte en ufattelig pris for i sin samtid å stå på livets side i skaperverket og respekten for det opprinnelige. Bl.a var jeg tilstede som tilhører ved en rettsak samt senere ved en tale på min hjemplass. Og jeg møtte i hjemby bl.a en demonstrant i døra - som jeg kjente fra skoletiden, med et sinneuttrykk som nærmest kunne synes var over grensen for raseri til flatt hat.

Børre Knutsen ble ofte i media fremstilt som det motsatte av det han var og utstrålte. Datidens fakenews. Jeg kjente ikke Per Kørner direkte, men jeg har hatt en tilsvarende dyp respekt for ham og den pris han har betalt inntil denne dag. Fred være med hans minne.

Når det er sagt tror jeg likevel selv det kan være innenfor det gudgitte mandat å kunne dømme vedørende ondskap.
Voldtektsondskap bør etter mitt skjønn meldes lege innen 7 dager, og bør kunne utføres prinsippdom over ved å hindre at et evt befruktet egg fester seg i livmorveggen innen den 8.dag og dermed kan prinsipielt sett leve evig. Dette dog ikke “til dom” over et uskyldig barns verdi, men over prinsippet om at manipulasjon eller vold - Løgnens ultimate vesen; skal kunne lønne seg og skape ødeleggelse. Mot kvinnens, familie og et samfunns vilje.
Ethvert individ er dog elsket fra unnfangelsen og prinsipielt umistelig og ønsket at skal vinne frem til (ultimat det evige) liv. Men da som kvinnens frivillige valg om å overvinne ondskapens makt og favne barnet i seg selv og/eller la barnet vokse opp hos andre ved adopsjon.

Kan Gud dømme rettferdig - Kan hans sønns motpart dømme rettferdig i sin samtid?
Bør kirken endre sitt prinsippstandpunkt i henhold til fosteretbarnets første leveuke - mens ennå i mors liv, men før egen organdannelse starter 8.dag, og før egne hjerteslag starter på den 22.dag? Livsånden - jfr. pusten som integrert del av hjertelungekretsløpet, - kommer tilslutt konkret ved selve fødselen.
Om zygoten ikke fester seg i livmorveggen, føres det ut av legemet og går naturlig til grunne.

Uansett samfunn bør enhver mor og evt en rettmessig far kunne bedømme om barnet de har elsket eller evt “sexet” fram, skal kunne få livets gave og bli del av en familie. Men den retten gjelder etter mitt skjønn kun ultimat kun innen individets eget hjerte begynner å slå. Deretter må samfunnet ha og ta ansvaret ved nemd. Hensiktsmessig som tilsvarende “en mor og en far”. En kvinne og en manns omsorg tilsist ved nemd, som del av siste mulige rådgivning og bedømmelse i regi av samfunnet. Som en hjelp i form av en medisinsk domsstol.

Ingen helsearbeider - jordmor eller lege - bør heller ei heller tvinges ut av helsearbeid som prinsipppstandpunkt; pga å skulle tvinges til å måtte ta ansvar for andres moralske valg, dersom medisinsk eller kirurgisk abort innvilges. Det er etter mitt skjønn dypt urimelig og egnet til å nullstille et samfunns rett til å ha bærekraftige lover og orden samt kunne bedømme angående rett og galt på mange plan; både individuelt plan, for nye individ samt for storfellesskapets interesser og behov for å kunne opprettholde seg selv.

Gud selv kan til syvende og sist ta hjem til seg ethvert uskyldig eller rent individ jfr. slik han gjør med et forsonet og hjerte-omvendt menneskeliv. Slike som er ved paktsordet og i sin ånd født påny. Slik vi så ved den første oppstandelse av både Jesus samt mange andre som stod opp med ham og ble sett i Jerusalem.

En kvinne bør altså etter mitt skjønn prinsipielt sett selv kunne velge å ta abort innen 7 dager ved voldtekt vhj.å foreta hormonendringer ved hormonpille.
Kvinne+mann bør ellers normalt sett sammen ta en avgørelse om medisinsk abort senest utført innen 21.dager; også da medisinsk og samt før man fullt ut vet om det er blitt et barn unnfanget. Da slipper både kvinnen og mannen også belastningen ved erfaring av tap eller skyld, dersom hun/de ikke var mentalt forberedt før elskoven.
Etter det bør samfunnet først og fremst utføre det jeg vil kalle med ordet “tabort” ved å gi tilbud om hormonpille dersom ved nemd - hvis nødvendig, eller kun i siste instans gå til det skrittet å tabort ved kirurgiske tiltak.
Det bør ikke være vanlige almenlegers pliktarbeid å delta i å utføre dette mot sin egen samvittighet og vilje. Det må de individ som aksepterer ulike lover, selv ta ansvar for å utføre i et opplyst og ansvarlig samfunn.
Enhver som krever å få leve ut fra sin samvittighet må samtidig primært være forberedt på å bære sitt eget ansvar mht konsekvenser av sine valg.
Adopsjon vil alltid kunne være et godt alternativ dersom noe uforutsett skjer og kvinnen/ foreldrene likevel ser at dette ble ikke noe de kan følge opp eller at liv mot livprinsippet vedrørende helse kommer til anvendelse.

Enhver som individ og samfunn må komme til et valg om å leve et ansvarlig liv dersom man skal leve med voksne livserfaringer. Å elske eller sexe er å skape sammen et nytt individ potensielt sett og må prinsipielt sett sies å tilhøre et voksent liv. Bibelsk sett holdt Gud mennesker ansvarlig ved fyllt 21 år.
Myndighetsalder innebærer frihet under ansvar.
Vi er alle av Gud selv gitt mulighet for 2.chances. Ikke alltid går ting etter oppskriften.
Derfor bør prinsippgrunnlaget om “dommens dag på den 3,5 dag(tilsv. Kristi Domsstol) eller 7.dag (Faderens dom)“, kunne anvendes som gyldig for menneskets egen domsmulighet angående sitt eget barn.
Det ville samtidig kunne sette samfunnet fri til fred i spennet mellom kvinne- og mannsperspektiver ved tilværelsen og de noen ganger uunngåelige interessekonflikter.