Prest nektet å døpe barn av lesbisk par

Prost Svend Klemmetsby tok gudstjenesten i stedet for presten Nils Beite da sistnevnte ikke ville døpe barn av et lesbisk par i Borgund kirke i Ålesund.

- Dette bunner i Guds ord, og i et syn kirka har hatt i 2000 år. Slik jeg opplever Guds ord, er det ikke greit at lesbiske bor i lag, sier Beite tilSunnmørsposten.

Avisa innvender at barnet ikke er skyldig i noe.

- Vi har et oppdrag både med å døpe og å lære opp barnet i den kristne tro. Med måten disse lever på, antar jeg at det er måten de vil oppdra barnet på, sier Beite, som ellers døper barn av alenemødre og barn av samboende.

Med tanke på aborttalla er han lykkelig for alle som bærer fram barnet, og da ønsker han ikke å påføre alenemødre en byrde med å nekte dåp.

 Og når det gjelder samboende sier han at han nesten aldri har møtt noen som ikke ønsker å gifte seg.

Her kan du lese mer om Borgund menighet i Ålesund

Mor til barnet forteller at de var åpne om forholdet fra starten av, men ikke hørte noe fra kirka på to måneder. Da de ringte og sjekket fikk de høre at det var uenighet om hvem som skulle ha dåpen. Først på tirsdag i uka før dåpen kom tilbakemeldingen om at saken hadde vært oppe helt på biskopnivå, og at prosten ville døpe.

- Jeg er selv kristen. Jeg respekterer at andre har et annet syn enn meg på dette, men jeg forstår det ikke. At noen ikke vil vie homofile, ok, men at presten nektet å døpe barnet vårt, det var vi ikke forberedt på. Vi føler oss ikke så veldig velkommen i kirka etter den prosessen vi har vært gjennom, sier mor til barnet til Sunnmørsposten.

Prost Svend Klemmetsby byttet gudstjeneste med Beite. 



- Kirkens syn er at vi bruker ikke dåpen som brekkstang i det vi måtte mene om forskjellige familieforhold. Innad i kirken er det ulike syn på lesbiske og homofile, men ved døpefonten er det barnet vi er opptatt av, først og fremst, sier Klemmetsby.

I følge Sunnmørsposten har han likevel full forståelse for at noen reserverer seg fra å døpe barn av lesbiske og homofile, fordi det kan oppfattes som en legitimering av foreldrenes livsstil.