Prest gir dåpsvann til Moder Jord

Den sørsamiske presten Bierna Leine Bientie døper barn i friluft og gir både dåpsvannet og nattverdvinen til Moder Jord. 

- Når jeg forretter gudstjeneste, både i kirken og ute, gjør jeg de som er til stede bevisste på at dette er våre forfedres landskap og rom. Til dåpen tar folk med seg vann fra sine egne kilder. Etter handlingen slår jeg vannet ut på bakken. Det uttrykker samhørigheten med Moder Jord, sier Bientie til bladet Tørst som utgis av Areopagos, tidligere Den Nordiske Kristne Buddhistmisjon.

- På Samiske kirkedager slo jeg nattverdvinen ut ved ildstedet. Her møtes det sterkeste og helligste i de to tradisjonene, nattverden og forholdet til Moder Jord, i en og samme handling, sier Den norske kirkes eneste sørsamiske prest.

Til Tørst sier Bientie: «Ved en dåp i friluft, løftet jeg barnet opp og presenterte det først for menigheten, deretter for fjellområdene rundt. Til barnet sa jeg: «Her er dine forfedres og ditt landområde». Til landområdet sa jeg: «Her er NN» (barnets navn). Barnet ble døpt inn i menigheten og inn i sitt landområde i samme handling».

Religionsblanding

Fjellhaug-rektor Hans Aage Gravaas mener det smaker av religionsblanding, såkalt synkretisme, når Bientie forteller om hvordan han døper barn og begrunnelsen for dette.

- Min umiddelbare tanke er at tilnærmingen skaper store problemer, sier Gravaas til Dagen. Han er rektor ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole i Oslo som Norsk Luthersk Misjonssambands eier og har flere år bak seg som misjonær i Etiopia og har blant annet skrevet en doktoravhandling med tilknytning til afrikansk religiøsitet. Han ser en rekke likhetspunkter mellom tradisjonell samisk tro og afrikansk folkereligiøsitet. Begge har grunnleggende animistiske grunntrekk.

Fjellene subjekter

Til Tørst snakker Bientie om naturens rolle i hans forståelse av virkeligheten:
- Når man er ute, har man ikke noe annet valg enn å forholde seg til den. Det er jo ens leveområde. Den åndelige dimensjonen er med hele tiden. Fjellene er ikke statister, objekter som står der, men handlende subjekter, mener Bientie som også tar Jesus til inntekt for sin forståelse:

- Fjellene tiltales som om de har ører og vilje. Jesus tiltalte et tre. Naturen og mennesket står på samme linje overfor en større makt. Jeg og naturen forholder oss sammen til den åndelige verden, sier Bientie som bor i Snåsa i Nord-Trøndelag.

Gal retning

Rektor Gravaas mener grensene mellom kristendom og animisme blir uklare i Bienties tenkning, ikke minst angående dåpen.
- Her blir det et spørsmål om hva dåp er. Dåp slik de aller fleste kirkesamfunn forstår det, markerer en tilhørighet til Kristus, ikke til naturen eller det skapte. Jeg mener at Bienties forståelse fører i gal retning. Dåpshandlingen knytter oss ikke til naturen, men først og fremst til Kristus. Her blir det litt begge deler, mener Gravaas.

- Grensen for hva den kristne tro handler om, blir uklar. Forholdet mellom skapningen og skaperen forkludres. Dette er det vi kan kalle ukritisk kontekstualisering, sier han.

Bientie tror ifølge Tørst på «den treenige Gud som både skaper, opprettholder og livgiver», men snakker om «en større dimensjon av åndelighet» der naturen er inkludert.
- I naturrommet forholder vi oss særlig til de hellige stedene, fedregravene og boplassene, som åndelige størrelser. For meg som kristen og teolog har det vært godt å bli fridd fra den tradisjonelle skoleringen som var veldig redd for det som ikke hadde rom i den vestlige tradisjonen, sier Bientie.
Den samiske presten besvarte i går ikke Dagens henvendelser.DAGEN