Politikere som ikke bryr seg om egne mål

Behovet for en rettsvern for ufødt liv er større enn noen gang.

Kristelig Folkeparti får på pukkelen fra Venstre og SV fordi partiets programkomité vil innføre to døgns refleksjonstid for kvinner som søker abort.

«KrF tilbake til forrige århundre!» erklærer SVs partisekretær Kari Elisabeth Kaski i etleserinnlegg i VG.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn (V) hevder i Klassekampen at forslaget uthuler retten til fri abort.

LES:KrF krever nullvisjon for aborter

Før Kaski og Rotevatn reagerte på refleks, kunne de med fordel unne seg selv litt refleksjonstid. I første paragraf av lov om svangerskapsavbrodd, som er det offisielle navnet til abortloven, slås det fast at samfunnet skal «sørge for at alle får etisk veiledning, seksualopplysning, kunnskaper om samlivsspørsmål og tilbud om familieplanlegging».

Hensikten er ifølge loven «å skape en ansvarsbevisst holdning til disse spørsmål slik at antallet svangerskapsavbrudd blir lavest mulig».

LES:Abortkampen som stilnet

Drøyt 36 år etter at nåværende abortlov trådte i kraft, er grunn til å spørre hvor godt politikerne har lykkes med å nå dette målet. Den offisielle abortstatistikken viser riktignok en sammenhengende nedgang de siste årene.

I 2008 ble det utført 14,5 aborter pr. tusen kvinner i alderen 15-49 år i Norge. I 2015 var tallet 11,7 pr. tusen kvinner, ifølge ferske tall fra Folkehelseinstituttet.

Det betyr likevel at norsk helsevesen utførte 14.001 svangerskapsavbrudd i fjor, og det er bare 65 færre enn året før.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hvis de andre politiske partiene var opptatt av lovens eksplisitte mål om at antallet aborter skal være så lavt som mulig, burde de fremme troverdige strategier for å nærme seg dette. I stedet sabler de spontant ned KrFs forslag:

«De vil gjøre det vanskeligere for kvinner å ta abort i det håp at færre vil ta valget. Dette er ren moralisme», skriver SVs partisekretær i VG.

LES:Hevder dugnad mot abort er godt i gang

Moralisme er ikke det verste man kan bli beskyldt for i denne saken. Anklagen kommer fra partier som i liten grad har vært villig til å diskutere de moralske sidene ved å avslutte påbegynte menneskeliv.

Som samfunn har vi satt oss i den merkelige og uholdbare situasjon at fosterets verdi er er fullstendig avhengig av en ekstern vurdering. Det kan være uendelig verdifullt eller totalt verdiløst, avhengig av om det er ønsket eller ikke. Ikke på noe annet stadium i livet ville vi akseptere en slik gradering av menneskelivet.

LES:Stikker nål inn i hjertet på det ene barnet

Behovet for en rettsvern for ufødt liv er større enn noen gang. Som leder Dagrun Eriksen i KrFs programkomité påpeker i Klassekampen: «Dette er som du sier i trafikken: Hvor mange tap av liv skal du akseptere? Dette handler om en grunnholdning til hvordan en ser på liv». Den teknologiske utviklingen gjør at menneskeverdet vil komme stadig mer under press, og det gjelder i særklasse det ufødte livet. Dessverre synes det som at den politiske viljen til å ta den etiske debatten om disse spørsmålene er liten.

LES:Elvis´tvillingbror

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Vi er ikke begeistret for forslagene fra KrFs programkomité om å gi opp kampen for en klassisk definisjon av ekteskapet og flytting av den norske ambassaden i Israel til Jerusalem. De debattene får vi heller komme tilbake til. Uansett skal programkomiteen skal ha ros for å forsøket på å tenke nytt for å redusere aborttallene når andre partier reagerer med aggresjon og vrir seg unna viktige etiske debatter.