Politiet bør få bære våpen

Norsk politi ber om å få bære våpen fast. Det bør de få lov til.

Torsdag kom nyheten om at norsk politi skal bevæpne seg. Det er terrorangrepene i Europa den siste tiden som er den direkte foranledningen til den midlertidige endringen som nå er gjort.

Selv om PST ikke hever det formelle trusselnivået mot Norge, så innrømmer de at situasjonen lenger nede på kontinentet også påvirker oss. Norsk politi må være rustet til å håndtere lignende hendelser som deres kolleger i Frankrike og Østerrike har stått overfor.

Begge de to større terroraksjonene, både den i Nice og den i Wien, følger noenlunde samme scenario. En enslig islamistisk terrorist går løs på enkeltmennesker på et offentlig sted med kniv eller skytevåpen. Målet er å drepe så mange som mulig før vedkommende selv blir satt ut av spill.

Stilt overfor den typen trusler vil en ubevæpnet politibetjent ikke ha så mye å stille opp med. Uten våpen vil ordensmakten rett og slett ikke kunne løse oppdraget på en tilfredsstillende måte. Når gjerningsmannen utstyrsnivå er høyere enn deres eget, vil de ikke være i stand til å forsvare verken allmennheten eller seg selv. Norsk politi har allerede i lang tid har hatt såkalt fremskutt lagring av våpen, altså at skytevåpen finnes tilgjengelig i politiets patruljebiler. Der er våpnene nedlåst, men de kan altså tas i bruk i løpet av kort tid dersom det skulle være behov for det.

Men i et slikt trusselbilde som vi her snakker om, kan tid være en ekstremt kritisk faktor. Hvis en terrorist er løs i gatebildet i en av våre storbyer, kan de minuttene det tar for politiet å bevæpne seg, bety høyere tapstall. Altså rett og slett flere døde. Det er fælt å måtte beskrive det, men slike situasjoner kan faktisk oppstå. Dess lenger responstiden er, jo høyere kan skadeomfanget bli.

I tillegg er politiet også smertelig klar over at de selv kan være mål for terroraksjoner. I de muslimske ekstremistenes verdensbilde sees uniformert personell på som representanter for de vantro vestlige regjeringene som er i krig med islam. Det ligger med andre ord også et selvforsvarsaspekt i politiet bevæpning.

Den midlertidige bevæpningen som nå er innført, skal foreløpig vare i tre uker. For oss kan den godt vare lenger og gjerne byttes ut med en allmenn bevæpning av politiet. I de fleste andre land er det en ren selvfølge at politiet bærer våpen. Det sees faktisk på som noe av konseptet bak det å ha en ordensmakt i samfunnet.

På oss gjør det også stort inntrykk at den fagforeningen som organiserer det store flertallet av norske politifolk, Politiets Fellesforbund, de siste årene har snudd i denne saken. Tidligere var de motstandere av fast bevæpning, men nå ber de om at det innføres en slik ordning.

De alvorlige spørsmålene vi da må stille oss er følgende: Er det virkelig riktig å nekte de menneskene som samfunnet sender ut i fremste rekke i potensielt livsfarlige oppdrag, de redskapene som de ber om for å kunne gjøre jobben sin på en best mulig måte? Og for å beskytte seg selv?

Etter vår mening bør vi gi dem det de ber om.