Påfallende uklare svar om terapi

Den norske kirke har sviktet i denne saken. Det finnes det mange kristne i landet som ikke vil gjøre. Det kan verken VG eller Arbeiderpartiet hindre.

Denne uken ble det kjent at regjeringens flertall trosser Kristelig Folkepartis ønske og går inn for å utrede forbud mot såkalt homoterapi. Selve ordet illustrerer at språk er makt, og hvor steile frontene har blitt i en sak som berører mennesker på et dypt plan. For bare noen måneder siden var det knapt noen som hadde hørt om homoterapi.

I forbindelse med Venstres landsmøte i vår ble det foreslått forbud mot konverteringsterapi, eller konversjonsterapi. Da som nå er det uklart hva det er man faktisk ønsker å forby. Den kristne organisasjonen Til Helhet har blitt pekt på som en aktør man fra politisk hold ønsket å pålegge restriksjoner. Selv har de konsekvent understreket at de ikke driver med terapi.

De siste ukenes intensiverte debatt, i sammenheng med VGTVs serie om tematikken, har skapt forståelse for den smerten mange mennesker sitter med. Deres fortellinger fortjener å bli lyttet til.

Men det er påfallende hvor uklare både VGs Morten Hegseth og Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen blir når de skal konkretisere hva det rent konkret er de ønsker å forby.

Det er usannsynlig at Stortinget vil klare å eliminere den kristne kirkes tradisjonelle overbevisning om at ekteskapet er en ordning for mann og kvinne. Det er like usannsynlig at et lovverk kan hindre sjelesorgsamtaler hvor mennesker som ønsker å snakke åpent om sine følelser kan få anledning til det. Det er også usannsynlig at et lovverk kan gjøre seksualitet til en statisk størrelse.

Et trekk ved debatten er at den føres på sekulære premisser. I kristen forkynnelse er det vanlig å snakket om at Gud elsker syndere, samtidig som han ikke elsker synden. Dette budskapet rammer alle mennesker, og det er først og fremst ment som et frigjørende budskap. Det innebærer at ingen av oss er fullkomne, og at vi alle trenger Guds nåde og tilgivelse.

Hvis vi derimot legger til grunn at alle mennesker er akkurat slik vi skal være, opererer man med et annet verdensbilde enn det kristne. Dette handler ikke bare om seksualitet, det handler om alle deler av livet. Gud elsker oss slik vi er, vi har uendelig verdi som skapt i hans bilde. Samtidig er Den hellige ånds gjerning i livene våre å gjøre oss mer lik Jesus Kristus. Denne forutsetningen kan ikke løsrives fra budskapet om menneskers verdi.

Derfor bidrar tonen i debatten til å skape unødig steile fronter. De fleste kristne vil nok kunne slutte seg til mesteparten av innholdet i et forbud mot konverteringsterapi. Men hvis premisset er at man også vil forby å ta på alvor den overbevisningen om ekteskapet man finner i Bibelen, da har Stortinget gått inn på områder hvor det finnes en høyere autoritet som kristne bør lyde mer enn landets lovgivende forsamling.

Den norske kirke har sviktet i denne saken. Det finnes det mange kristne i landet som ikke vil gjøre. Det kan verken VG eller Arbeiderpartiet hindre. Men i stedet for å gjøre frontene enda hardere, går det an å føre en respektfull samtale om hva vi står for og hva som betyr noe for oss, også når det rammer de dypeste delene av personligheten vår. Det er først ta toleransen blir testet.