På innsiden

Jesus vil inn. Det er ikke Han det står på. Som vi lærte på søn­dags­sko­len, så er det bare dør­klinke på inn­si­den. Det betyr at det er vi som må åpne, og slik slip­pe Ham inn i våre liv.

En anek­do­te for­tel­ler om en gang re­gje­rin­gen var på besøk på en gård på Øst­lan­det. Under be­sø­ket ble de ser­vert svært vel­sma­ken­de kyl­ling fra går­dens egen pro­duk­sjon.

Etter mål­ti­det gikk de forbi hønse­går­den. Der så de også hanen.

- Det var da svært så kry den hanen var da, sa stats­mi­nis­te­ren til bon­den.

- Ja, så har han da jam­men grunn til å være kry også, svar­te bon­den smi­len­de til­ba­ke.

- Han har jo nett­opp fått flere av un­ge­ne sine rett inn i re­gje­rin­gen.

I Jo­han­n­es Åpen­ba­ring 3:20 fin­ner vi de kjen­te or­de­ne som mange av oss førs­te gang hørte på søn­dags­sko­len. Vi fikk gjer­ne også med oss hjem et lite bilde­kort med or­de­ne på. Der stod det:

«Se, jeg står for døren og ban­ker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde mål­tid med ham, og han med Meg.»

Jesus på inn­si­den altså.

Det er dette det hand­ler om. Ole Hal­les­by skri­ver i sin bok «Fra bøn­nens ver­den» at å be er å lukke Jesus inn til vår nød.

Jesus vil inn. Det er ikke Han det står på. Som vi lærte på søn­dags­sko­len, så er det bare dør­klinke på inn­si­den. Det betyr at det er vi som må åpne, og slik slip­pe Ham inn i våre liv.

En venn av meg snak­ket om å lukke Jesus inn i alle våre rom. Ja, måtte vi alle gjøre det. Bare slik kan Han vinne skik­kel­se i oss.

Rom for Jesus, ærens konge!

Å, lukk opp og slipp ham inn!

Sa­lig­het han med seg brin­ger.

All hans her­lig­het blir din.

Les flere andakter fra Dagen her