På høy tid med fiskeriavklaring

Den 4. mai publiserte Dagen et åpent brev til Krfs stortingsgruppe fra tidligere stortingsrepresentant Randi Karlstrøm. Der ber hun om at KrF stemmer nei til stortingsmeldingen om et nytt kvotesystem for fiskeriene, den såkalte «kvotemeldingen», som skal behandles av Stortinget den 7. mai.

Karlstrøm, som skrev sitt åpne brev før næringskomiteen avga sin innstilling om kvotemeldingen, viser til at flere av forslagene i meldingen kan sies å være i strid med KrFs program og Granavolden-plattformen. Det har hun rett i, og det er derfor en glede for meg å kunne melde tilbake at vi i KrF har fått gjennomslag for betydelige endringer på flere av de viktigste punktene i kvotemeldingen i løpet av det knappe året som har gått siden den ble lagt fram.

Dette har skjedd gjennom god og konstruktiv dialog mellom regjeringspartiene, også med Frp etter at de gikk ut av regjering. Regjeringspartiene har også lyttet til en samlet fiskerinæring og tatt signaler fra fiskerorganisasjonene på største alvor.

Når vi i KrF mener at det ikke er grunn til å trekke kvotemeldingen eller utsette behandlingen av den på grunn av Riksrevisjonens rapport, så er det en velbegrunnet konklusjon. Også ledelsen i Norges Fiskarlag og Fiskebåt har klart og tydelig gitt uttrykk for at kvotemeldingen må behandles av Stortinget nå, og at det ikke er noe i Riksrevisjonens rapport som tilsier at behandlingen må utsettes.

Rapporten beskriver en utvikling som er et resultat av hovedlinjer i fiskeripolitikken som det har vært bred enighet om siden begynnelsen av 2000-tallet. Regjeringen Stoltenberg II innførte ordninger med strukturkvoter med tidsbegrensning i 2005, og hensikten med dette har vært å tilpasse antall fartøyer og aktive fiskere til ressursgrunnlaget for å bevare lønnsomheten i i fiskerinæringen. Denne politikken har vært videreført av Solberg-regjeringen under ulike fiskeriministre, og resultatet er at det i dag er meget god lønnsomhet i alle flåtegrupper sammenlignet med de fleste andre næringer.

I komiteinnstillingen til kvotemeldingen som ble avgitt den 30.april, går det også klart fram at regjeringspartiene har besluttet at det likevel ikke vil bli åpnet for en forlengelse av strukturkvotene på 15 år. Dermed opprettholdes de opprinnelige tidsbegrensningene, og strukturkvoter vil bli tilbakeført til alle fartøyer i de respektive flåtegruppene i stor skala fra 2027 og utover. De høylytte påstandene fra opposisjonspartiene om sentralisering og konsentrasjon av kvotegrunnlag på færre fartøyer, er altså langt på vei grunnløse.

Ved utløp av tidsbegrensingen på strukturkvotene vil denne prosessen bli reversert, i tråd med det som har vært forutsetningen helt siden den rødgrønne regjeringen åpnet for tidsbegrenset strukturering i 2005.

Alternativet til denne strukturpolitikken vil jo være å gå tilbake til en organisering med flere og mindre fartøyer som hver for seg har et mindre kvotegrunnlag og dermed lavere lønnsomhet, slik det var før allmenningen ble lukket og fiskerinæringen måtte subsidieres tungt av staten for å sikre fiskerne et utkomme de kunne leve av. Er det dette opposisjonspartiene ønsker?

Som Karlstrøm helt riktig påpeker, fastslår rapporten fra Riksrevisjonen at det har vært en sterk økning i prisingen av kvoter de siste årene. Det gjelder særlig for lukket gruppe under 11 m i kystflåten, der næringsutøverne siden 2011 har kunnet drive samfiske med seg selv. Riksrevisjonen påpeker at samfiskeordningen i vesentlig grad har bidratt til prisøkningen på kvoter, fordi den i realiteten har fungert som en strukturordning uten noen form for avkorting.

Som et mottiltak mot denne utviklingen, initiert av de rødgrønne partiene som innførte ordningen, foreslår regjeringen i kvotemeldingen å avvikle samfiskeordningen gjennom en næringsfinansiert kondemneringsordning. Det gis en frist fram til 31. desember 2025 for omstilling for dem som i dag driver samfiske med seg selv, og det åpnes ikke for strukturering i denne flåtegruppen.

Jeg vil videre understreke at regjeringen i kvotemeldingen foreslår å gå bort fra ordningen med hjemmelslengde som et viktig tiltak for å stoppe glidningen mot konsentrasjon av kvoter på større fartøyer i kystflåten. Ved å innføre faktisk lengde som eneste målestokk for lengdegruppene i Finnmarksmodellen, settes det en effektiv stopp for denne utviklingen.

Konklusjonen er altså at regjeringspartiene i komiteinnstillingen leverer på de fleste av punktene der Karlstrøm reiser kritikk i sitt åpne brev. Vi i KrF har arbeidet aktivt og målbevisst for å få gjennomslag for vår primærpolitikk før kvotemeldingen kom til behandling i Stortinget. Komiteinnstillingen fra næringskomiteen viser at denne strategien har vært vellykket.