Økonomi i kristne organisasjoner

NRK var i sin Brennpunkt-sak om Visjon Norge meget snille. Det kom tydelig frem at Visjon Norge betydde noe, blant annet for mange ensomme eldre folk.

Det siste tiåret har det vært rettet kritikk mot gamle kristne lag og organisasjoner for manglende handlekraft mot forhold som angår arbeidsforhold og seksualitet. Men i mange etablerte organisasjoner og institusjoner finnes det etablerte rutiner og strukturer som faktisk er ganske bra på sin måte.

Det er verdt å minne om at gaver ogkollekter, enten det er tilNRKs TV-aksjon eller i lagssammenheng, bør telles og signeres av to personer.

I mange organisasjoner er rollen som kasserer med bankfullmakt og rollen som regnskapsfører rasjonalisert til en og samme rolle. Begrepet som reduserer faren for mislighold kalles arbeidsdeling. Dette er et viktig tiltak for å forhindre økonomisk misligheter.

NRK Brennpunkt fokusertepåVisjon Norge, hvor personlig økonomisk berikelse avsløres. Da er det viktig å huske på at det finnes bra rutiner i andre organisasjoner, som er blitt kritisert for andre forhold. Det er mulig det er en sammenheng mellom dynamikk, det å være moderne på den ene siden, mot det å være traus, treg og tradisjonell i organisatorisk forstand, på den andre siden.

NRK var i sin Brennpunkt-sak om Visjon Norge meget snille. Det kom tydelig frem at Visjon Norge betydde noe, blant annet for mange ensomme eldre folk. Og det ble vist mye fra ulike møter som i og for seg ikke var negativt, men fremmed for mange i Norge.

AtTV-kanalen harbidratt til at mange i land somMoldova har fått det bedre, rettferdiggjør ikke andre alvorlige forhold. Således trenger ikke dette fremkomme i NRK-reportasjen.

Det alvorlige, og sakens egentlig kjerne, er avtaleinngåelsene mellom TV-selskapet og private selskaper. Sju ganger økning i husleie for hovedkontoret bør også ikke-økonomer forstå.

Årlig leiepris på 2,7 millioner gir 6-8 prosent av kjøpesummen på 37 millioner dersom 100 prosent leies, og det er ok. Leieprisen for et areal på 6000 kvadratmeter er ikke urimelig. Det som derimot er alvorlig galt, er atJan Hanvold har hatt innsideinformasjon, og bestemt at han vil kjøpe, og så gjøre avtale med seg selv.

Egeninteressen vil bli enda tydeligere dersom TV-selskapet ønsker å redusere leiekostnaden, ved å leie mindre areal. Det er viljen til å leie mer av seg selv, samt at TV-selskapet stadig leier flere eiendommer som Hanvold har kontroll over, som blir alvorlig. Det er jo også en risiko for Hanvold at hans private selskap står og faller på drift av TV-selskapet, om hovedleietaker og hovedkjøper av tjenester er TV-selskapet.

Problemet er kristenfolk sin likegyldighet til den faktiske jordiske eiendomsretten. Det tradisjonelle lag og organisasjonene bør passe seg for å slå seg på brystet. Å bli selvgode er fort gjort.

Det finnes samme likegyldighet mellom privat eierskap i et aksjeselskap og organisatorisk eierskap i mange religiøse organisasjoner, hvor private midler har bidratt til å etablere eierskap i en eiendom eller aksjeselskap, for å fremme misjonen. Rett nok har gevinsten ofte gått i motsatt retning og tilfalt organisasjonen. Men respekten og praksisen for privat eierandel blir ikke blir tatt alvorlig nok, og ofte er heller ikke skillet tydelig nok.

Begrunnelsen som blir brukt, er den samme som ved Visjon Norge: Det tilhører Guds rike.

Det er verd å merke seg at noen definer partnerskap slik at man uten videre er garantert en ytelse tilbake. Andre sidestiller partnerskap, eller det å gi til Guds rike, med å etablere låneforhold eller inngå eierskap i et aksjeselskap.

Noen kan med dette ta ut årlig utbytte eller renter, og dermed plante «såkorn» igjen og igjen. Slik kan de bli flinkest i klassen. Andre er totalt avhengige av om Gud gir velsignelse som motytelse, og at tro vil gi inntekt. Her er forskjellen på rike og fattige partnere.

Det er viktig å ha struktur i en organisasjonskultur. En klar og sterk leder trenger også strukturer og vedtekter som forhindrer potensielle feile valg. Det er viktig å ha klart eierskap og sørge for at avtaler som gjøres, baserer seg på prinsippet om armlengdes avstand. Det er ikke til hinder for å drive business i og rundt en kristen organisasjon. Og det skader ikke Gud og det åndelige om ting er ryddige og forutsigbare. Tvert imot.

Det er mye potensial som ligger i organisasjoner, men det forutsetter fravær av likegyldighet til det jordiske eierskapet, som kanskje er den største trusselen for tilliten. Og at en tilstreber profesjonalitet i formaliteter, som i uformaliteter.

Les også: