Nytt paradigme for fred i Midtøsten

En av de best og mest empirisk dokumenterte mislykkede politiske løsningene i moderne historie er tesen om land for fred i den arabisk-jødiske konflikten vedrørende Israel.

Selve ideen om avståelse av landområder fra et offer for angrepskrig er et avvik fra internasjonal orden.

Likevel møtesIsrael med dette kravet igjen og igjen fra miljøer vel vitende om at sårbarheten som blottlegges vil redusere evnen til sikkerhet og trygghet for sivilbefolkningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ingen har fått så mange muligheter til å vise sin fredsvilje som araberne i denne konflikten. Terror, krig og brutte løfter belønnes med mer penger og krav om Israelsk tilbakeholdenhet. Ja, endog hver runde med krig og terror møtes med krav til Israel om avståelse av land.

Det er historisk enestående og realpolitisk absurd. Store deler av den arabiske befolkningen iJudea ogSamaria ønsker seg også fred, arbeidsplasser og frihet. Likevel holder Vesten liv iBDS-bevegelser og ideer som ikke gir fred.

Tesen om land for fred holder ikke vann. Ikke uten grunn ønsker store deler av den arabiske befolkning i Israel å nettopp forbli israelere.

DersomVestbredden sinhelhet i dag skulle avstås til PA eller en eventuell samarbeidsregjering medHamas iGaza, trenger man ingen profet for å forutsi fremtiden. Da vil rakettene hagle overTel Aviv i stedet forSderot.

Det er gjennom israelsk kontroll over Judea og Samaria at det realpolitisk er mulighet for fred. Men til gjengjeld er det enorme muligheter for både jøde og araber i dette området hvis freden får råde og hatet får vike.

Oslo-avtalen er død, og et nytt paradigme må etableres for å få fred i området. Fredsløsning må uansett fremforhandles av partene, og ikke påtvinges slik Frankrike ogSikkerhetsrådet har prøvd seg på de siste månedene.

Jødene er dessuten urbefolkning i området og har all mulig rett til å bli der også gjennomFNs charter for urbefolkningsrettigheter. Kravet om jøderene områder burde få historiens bjelle til å ringe høyt og tydelig.

Det kan komme en dag med fred og frihet for alle over hele regionen, men folkeretten er ikke i mot Israel og freden kommer ved å bekjempe hatet snarere enn å pålegge utopiske løsninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

PresidentObama har utspilt sin rolle. Israel har fått en ny venn iDet Hvite Hus. Neville Chamberlain tapte freden i Europa,Winston Churchill vant friheten igjen. PresidentTrump synes villig til å begynne med realitetene som utgangspunkt.

Både å ta trusselen fraIran på alvor og å flytte USAs ambassade tilJerusalem er riktige skritt i så måte. Etter valget i Norge til høsten kan vi få et politisk resultat som vil det samme. Dersom israelvennene kjenner sin besøkelsestid.