Nye toner på bedehuset

Antallet aktive bedehus er halvert 
i Norge. Musikkduoen Garness er blant dem 
som har funnet nye bruksområder for de 
gamle forsamlingshusene. Korset henger 
fortsatt på veggen.

Lia bedehus på Fjære utenfor Grimstad er bygd om med et lydtett innspillingsrom, og innredet med retromøbler og instrumenter. I likhet med svært mange bedehus var bygget lite i bruk. Nå har det gått fra å være et bedehuslokale til å bli studioet til den kristne musikkduoen «Garness». Og pengene for salget gikk til misjonen.

– Huset er det vi fyller det med, men vi har valgt å la korset henge på veggen, sier «Garness» vokalist Hildegunn Garnes Reigstad.

Færre bedehus

De siste årene har antall aktive bedehus i Norge falt betydelig. På 1970-tallet var det rundt 3,000, mens i dag er antallet trolig halvert, ifølge Aftenposten.

Og det vil bare bli flere fremover. Daglig leder i Indremisjonssamskipnaden, Marit 
Hårklau Ådnanes, uttalte nylig til Dagen at flere bedehus 
nok vil bli nedlagt fremover. Forsamlingene som samles der vil i større grad bli slått sammen, og vil derfor ha bruk for færre bedehus.

Indremisjonssamskipnaden (IMS) der Ådnanes er leder, er en av ti kretser i Indremisjonsforbundet. Bare i den kretsen finnes det 100 bedehus, og en rekke steder står de nesten helt tomme, fortalte misjonslederen.

Mens noen bedehus tas i bruk til annet, kristent arbeid blir andre lagt ut på det åpne markedet hvor de benyttes som eneboliger, næringslokaler og forsamlingshus.

Les også:

Ikke i bruk

Bedehuset på Fjære hadde i flere år kun blitt brukt til kristent arbeid blant barn og unge. De få timene bygget var i bruk hver måned gjorde det lite økonomisk å vedlikeholde bygget.

Eierne hadde derfor lenge lurt på hva de skulle gjøre med bedehuset.

– Det var fordi vi tok kontakt at de valgte å selge, sier Reigstad og legger til:

– De barna som var samlet i dette huset, samles nå i et annet bygg i nærheten.

– Rimelig pris

For Hildegunn E. Reigstad og mannen Torjus Vierli hadde Lia bedehus det de lette etter, både en rimelig pris og god akustikk i de ulike rommene.

– Siden vi er kristne så gir det jo en ekstra dimensjon å spille i et tidligere bedehus. Vi føler at det er en god ånd her, og vi kan liksom fornemme at det har blitt brukt til mye bra, sier vokalist Hildegunn Garnes Reigstad om musikkstudioet.

– Var det stilt krav til hva huset skulle brukes til?

– Vi hadde ikke noe formelt krav i kontrakten, men det ble ikke lagt ut på et åpent marked. De visste hvem vi er, hva vi står for og at vi ønsker å bruke evnene Gud har gitt oss til å inspirere, bevege og løfte opp mennesker. Det synes de var betryggende, sier Reigstad.

Ideelt for musikk

Hun forteller at forsamlingslokalet egner seg svært godt som musikkstudio, og at det er forskjellig akustikk i de ulike rommene.

Foruten retromøblene og det nye lydrommet, har ekteparet også tatt med seg samlingen av gamle instrumenter og vintage utstyr.

– En som kom innom lurte på om hun hadde kommet til et tangentmuseum, sier Registad.

Ideelle organisasjoner

Hun forteller at pengene fra salget ble fordelt mellom ulike misjonsorganisasjoner, og at de så langt bare har fått positiv respons på at bedehuset har fått nye eiere:

– Alle ildsjelene har vært veldig positive, og kommunikasjonen har vært åpen og god. De stelte også i stand til en hyggelig overtagelseskveld, der det ble fortalt historier fra bedehustiden, og vi deltok med musikk og visjoner for driften videre.

FAKTA om bedehus i Norge

Ble reist fra midten av 1800-tallet og fremover, som lokale forsamlingshus knyttet opp til vekkelseskristendom. Hovedsaklig i den lavkirkelige lekmannsbevegelsen.

Det er i dag rundt 3000 bedehus, misjonshus og kristelige ungdomshus i Norge.

Halvparten eies og drives av lutherske misjons- og ungdomsorganisasjoner innenfor Den norske kirke. Resten drives av lokale og frittstående grupper.