Ny fase i Sør-Amerika

I løpet av de neste fire årene vil Digni kutte støtten til misjonsorganisasjonenes bistandsprosjekter i Sør-Amerika. Selv om vi etterlater oss et solid arbeid, vil organisasjonene trenge norske giverkroner mer enn på lenge.

Allerede til nyttår faser vi ut støtten til Norsk Luthersk Misjonssamband i Peru. Deretter følger Misjonskirkens arbeid i Colombia, NLMs, Pinsemisjonens og Misjonsalliansens arbeid i Bolivia, og etterhvert også sistnevntes arbeid i Ecuador. På mange måter er dette vemodig.

Mitt første «møte» med Sør-Amerika var i 1988. Jeg var prosjektleder for russeprosjektet på Drottningborg, og vi samlet inn penger til et helsesenter og en skole i landsbyen Crucero på høylandet i Peru. På den tiden var Peru, i likhet med så mange land i Sør-Amerika, et svært fattig og urolig land. Vi måtte gjøre noe. Vi ønsket å være med å gi vekst og utvikling til folket i Sør-Amerika.

Jeg er ikke den eneste som har en slik historie. Siden norske misjonsorganisasjoner startet sitt arbeid der på slutten av 1970-tallet, har mange nordmenn vært misjonærer, besøkt prosjekter, jobbet frivillig, hatt praksisplasser, fadderbarn eller holdt innsamlingsaksjoner til inntekt for Bolivia, Ecuador, Colombia - eller Peru. Noen fant ektefeller der ute, andre er født der. Tiårene med misjons- og utviklingsarbeid har satt sine spor.

Sammen med Dignis medlemsorganisasjoner har vi måttet foreta de prioriteringene vi har gjort. Å fase ut støtten til Sør-Amerika er i tråd med organisasjonenes egensatsing, og vi ser at behovet for støtte er større i deler av Asia, Midtøsten og ikke minst Afrika, sør for Sahara. Det har også vært intensjonen helt fra starten av at medlemsorganisasjonene våre en dag skulle trekke seg ut og at prosjektene skulle overtas fullt og helt av lokalbefolkningen. Og det er der vi er nå.

Gjennom fire tiår har norske misjonsorganisasjoner bidratt til å gi mennesker over hele Sør-Amerika bedre livskvalitet.

Det er fristende å trekke frem de utallige landsbyene som har fått tilgang til rent vann, alle jordbruksprosjektene, alle helsesentrene og handikapsentrene som har blitt bygget, ungdomsleirene som har blitt holdt, fotballbanene som er blitt lagt, kirkene som har blitt plantet – eller Misjonsalliansens mikrofinansbanker, som ble startet for å gi fattige mennesker tilgang til lån og finansielle tjenester, og som i dag låner ut utrolige 270 millioner dollar til hele 97.000 mennesker.

Det er både lett – og samtidig umulig - å forestille seg hvilke enorme ringvirkninger et slikt prosjekt har hatt og vil fortsette å ha i uoverskuelig fremtid.

Og når vi snakker om fremtiden, vil jeg også trekke frem hva våre medlemsorganisasjoner har betydd for utdannings- og kompetansenivået i disse landene. Helt siden starten av, da store deler av befolkningen ennå hadde dårlig skolegang, har disse organisasjonene bygget skoler, arbeidet med utdanningsmyndigheter og lærere for å heve kvaliteten på undervisningen.

Det er vanskelig å si nøyaktig hvor mange som direkte og indirekte har blitt berørt av dette, men Misjonsalliansen anslår at omtrent 80.000 barn har deltatt i deres utdanningsprosjekter bare i Ecuador. Pinsemisjonen anslår cirka 100.000 i sine prosjekter bare i Bolivia. NLM har også hatt store skoleprosjekter både i Peru og Bolivia.

Dette arbeidet har bidratt til å skape nye generasjoner Søramerikanere, som har kompetanse og ambisjoner til å delta aktivt i å skape en ny fremtid for sine respektive land.

30 år etter russeprosjektet, i 2018, fikk jeg endelig besøke Crucero. Den lille landsbyen vi hadde støttet i russetiden var blitt en by, helsesenteret var blitt et sykehus og driften var overtatt av lokale myndigheter. Peru har opplevd stor utvikling i likhet med store deler av Sør-Amerika. Likevel ser alle som følger med i nyhetene at flere omliggende land har store utordringer.

Ressursene er urettferdig fordelt, folkegrupper undertrykkes, det er store migrasjonsstrømmer og sterke krefter som ønsker å begrense sivilsamfunnet. Det er heller ingen tvil om at politisk uro stadig truer stabiliteten flere steder, slik vi nylig har sett både i Ecuador, Bolivia, Venezuela, Chile og Colombia.

I begynnelsen av november gjennomførte Digni sitt siste nettverksmøte i Sør-Amerika hvor vi samlet partnere fra flere land og medlemsorganisasjoner. Selv om de går over i en ny fase, uten støtte fra oss, vil arbeidet fortsette. De vil trenge støttespillere, faddere, givere og forbedere mer enn på lenge.