Norge sendte lenge ut flest misjonærer

Slik er det ikke lenger.

Det siste Jesus sa, var at vi skulle gå ut i hele verden og gjøre folkeslagene til disipler. Norsk kristenhet har tatt dette til seg og gjort misjonsbefalingen til en hjertesak. Da krigen kom i 1940, hadde vi 4.500 misjonsforeninger med 112.500 medlemmer. Mange av misjonærene kunne ikke reise hjem og lønnsbetalinger stoppet opp. Kong Haakon den 7. trådte til og støttet sjenerøst med egne midler. Norge var lenge den nasjonen som sendte flest misjonærer i forhold til folketallet. Det er ikke lenger tilfelle. I dag er bare rundt 450 misjonærer fra Norge ute i andre land. Noe kan skyldes ulike måter å telle på. Men nedgangen er likevel dramatisk.

Jeg har hørt mange grunner for hvorfor situasjonen er slik. Noen forsvarer tilbakegangen med bevisst strategi; at man heller vil lønne nasjonale arbeidere. Men det finnes fortsatt 7.440 etniske grupper som ikke er nådd med evangeliet. Det betyr at noen må krysse grenser for at de skal nåes. Det finnes fortsatt 2.000 språk uten noen bibel. Det trengs kandidater til å oversette.

Vi har misjonsbefalingen i vår norske bibel. Hvis den ikke lenger skulle gjelde oss, hvem gjelder den for da? Om alle nasjoner tenkte at den ikke gjaldt dem, ville noen kjenne seg forpliktet til å dra?

Kan den manglende oppslutning om misjon skyldes en åndelig svekkelse hos oss? Er brannen for evangeliet i ferd med å slukne i menighetene i Norge? Lytter vi mer til tidens kritiske røster enn til hva Herren sa? Troen kommer av forkynnelsen. Forkynnes det om misjon? Har det Jesus ba oss om å gjøre, lenger høyest prioritet?

Vi skal alle stilles fram for Jesu domstol og avlegge regnskap for våre liv. Spørsmålet vil bli reist om hva vi gjorde for å oppfylle misjonsbefalingen. Blir det en tung dag med anger og nedslått blikk fordi vi ikke brydde oss om hans hjertesak?

Skulle vi ikke nå, mens vi ennå har tid og anledning, enes om å snu den negative trenden? Vi vet mer om behovene og hva som gjenstår enn noen generasjon før oss. Mulighetene for innsats er legio. Om vi ikke kan dra selv, kan vi støtte andre som vil, med våre midler. Vi kan be, som Jesus oppfordret oss til: «Herre, driv arbeidere ut til din høst!» Hvilken glede vi da har i vente! Tenk å få møte mennesker i himmelen som er der fordi vi gikk, ga og ba.